Neoreaksjon – det opplyste enevelde slår tilbake

Mens store deler av verden kjemper for demokratiske valg, borgerrettigheter og respekt for menneskerettigheter ønsker en gruppe mennesker en renessanse for det opplyste enevelde. Møt nettets kanskje mest obskure bevegelse – de neoreaksjonære og The Dark Enlightenment.

UPDATE:  Hvordan lage din egen stat – se også oversikt over mikrostater og Dagbladets oversikt.

Politiske bevegelser oppstår ofte som en reaksjon mot etablerte ideologier og politiske systemer. Vestlige demokratier har de siste årene gjennomgått flere store prøvelser hvor finanskrisen forårsaket massearbeidsledighet og mange land sliter med integrering av innvandring fra ikke-vestlige land.

I dette politiske klima har det oppstått innvandringskritiske bevegelser og anti-islamske grupperinger. Vi kjenner alle NDL og lignende mer eller mindre rasistiske organisasjoner. Individer i slike organisasjoner oppfattes ofte som mindre intelligente med en voldelig profil. De neoreaksjonære kan ikke sies å tilhøre denne kategorien.

Politisk ukorrekt systemkritikk

Egalitarisme, likestilling og frie valg er kjernen av vestlige demokratier. Systemkritikk og den politiske diskurs foregår i ordnede former i etablerte medier og på nett. Ytringsfrihet og toleranse er verdier vi ser på som fundamentale for et fungerende demokratisk samfunn. Allikevel styres den offentlige debatten av det som mange kaller en politisk korrekt tankegang. Den offentlige debatt har sine begrensninger, visse ideer er fortsatt tabubelagt og medfører latterliggjøring og ekskludering fra «det gode selskap».

I dette vakuumet har det oppstått en noe merkelig bevegelse. De neoreaksjonære er nemlig prinsipielle motstandere av demokratiet som styresett og ser på progresjon og fremskritt som intet annet enn abstrakte ideer uten rot i virkeligheten. Både liberale og konservative anses som to sider av samme dekadente maktstruktur som står maktesløse ovenfor økende kriminalitet og kostnader ved velferdsordninger.

«Mannen i gata» vet ikke sitt eget beste og det politiske systemet er korrumpert av økonomiske interesser. Det Anders Breivik og andre høyre-ekstreme kaller den kultur-marxistiske elite har fått navnet The Cathedral. Denne «katedralen» består av universitetene, media og byråkratiet som i en symbiose bestemmer den politiske dagsorden.

Den naturlige orden

Dette er en dagsorden som unngår de store spørsmålene de neoreaksjonære er opptatt av. Det maskuline idealet, tradisjonelle kristne verdier, det genetiske grunnlaget for forskjeller på IQ mellom etniske grupper og en hierarkisk samfunnsorden er den «naturlig orden» for de neoreaksjonære. Slike ideer møtes naturligvis med motstand fra det sekulære og liberale samfunnet.

Samtidig som slike grunntanker utgjør en felles plattform for de neoreaksjonære er bevegelsen sammensatt av flere retninger. Flere har forsøkt å klassifisere de forskjellige «skolene» innen neoreaksjon. Ofte ender man opp med tre retninger; religiøse tradisjonalister, etnosentriske nasjonalister og teknokapitalister.

Inspirasjonskilder

Religiøse tradisjonalister henter inspirasjon fra blant annet esoterikeren Julius Evola og den politiske filosofen Thomas Carlyle. Etnosentriske nasjonalister støtter seg til Kevin MacDonald, Steve Sailer og Alex Kurtagić  mens teknokapitalistene dyrker libertarianere som Hans-Herman Hoppe. Kort oppsummert søker de et opplyst enevelde styrt av genier (med for eksempel Elon Musk som konge), organisert i et organisk meritokrati delt etter etniske skillelinjer.

Vi trenger ikke folkevalgte statsministre eller presidenter som kjøper stemmer fra en lettlurt befolkning. Vi trenger derimot et organisk aristokrati styrt av en administrerende direktør med et personlig økonomisk ansvar for statsforvaltning, i følge de neoreaksjonære.

Tilhengere av et slikt statsapparat er naturligvis klar over dens begrensede oppslutning. Løsningen på dette er separatisme – nasjonalstaten må erstattes av enklaver og bystater hvor eksperimentelle organisasjonsformer kan utforskes. Slike ideer har lenge vært utbredt blant anarko-kapitalister og libertarianere.

Støtte og kritikk fra etablerte miljøer

Grunnleggeren av PayPal, Peter Thiel, ga nylig økonomisk støtte til nettopp et slikt prosjekt – The SeaSteading Institute. Tanken bak prosjektet er å bygge flytende byer utenfor det etablerte juridiske systemet. Et sted hvor sosiale eksperimenter kan foregå uten innblanding fra byråkratiske reguleringer.

Kritikken av de neoreaksjonære har naturligvis ikke uteblitt. Den profilerte forfatteren og fremtidsforskeren David Brin kritiserer bevegelsen for å være en samling av historieløse selvforherligende egoister. Vi andre kan lene oss tilbake å la oss underholde av lettere provoserende og til tider meget velformulerte tanker om det moderne samfunn.

————————————————————————————————————————————————

PS. Her til lands finnes så vidt jeg vet ennå ingen neoreaksjonære miljøer, selv om nettstedet Varma Marga til tider tangerer.

Sentrale tenkere og nettsteder:
Mencius Moldbug.
Nick Land.
Radish Magazine.
Occams Razor Magazine.

Omtale i mainstream media:
Geeks for Monarchy på TechCrunch.
The Dark Enlightenment: The Creepy Internet Movement You’d Better Take Seriously på Vocativ.
The Anti-Reactionary FAQ av Scott Alexander.