Gå til innhold

Serotonin: Lykkepiller og demokratiets levedyktighet

En komparativ anmeldelse av Houellebecqs «Serotonin» og det moderne demokrati

Deprimerte, apatiske, og atomiserte menn er gjengangere i Michel Houellebecqs bøker. Så er også tilfelle i forfatterens siste bok «Serotonin». Her treffer vi igjen desillusjonerte og livstrette middelaldrende menn i møte med en vestlig verden fylt av et meningsløst jag etter neste seksuelle erobring eller neste materielle anskaffelse. Den blaserte hovedpersonens opplevelse av lykke er derfor redusert til en serotonin-rus utløst av lykkepiller på blå resept. Kan en tilsvarende epikrise være gyldig for dagens demokrati?

Selv om begrepet «demokrati» har sitt opphav i antikkens Hellas har ikke den moderne formen, med allmenn stemmerett, eksistert i mer enn hundre år. Et kort øyeblikk i menneskehetens langstrukkede, tyranniske og voldelige historie. Demokratiet, og særdeles sosialdemokratiet i dets moderne form, kan sies å være en romantisk drøm om rettferdighet og likeverd i en perenniell strøm av kortvarige egoistiske og ambisiøse menneskeliv.

Vi lever i en kollektiv drøm som har fratatt oss interessen i, og den amorøse omfavnelsen av, styresettet Churchill beskrev som «…the worst form of government, except for all the others.”».

Drømmen om idealstaten

Houellebecq beskriver kjærlighetens, og kanskje også demokratiets, vilkår på følgende måte:

«Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sammenligner søvnen med kjærligheten; jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sammenligner kjærligheten med en slags drøm for to, riktignok med noen små øyeblikk innimellom med individuell drøm, noen små spill der man forenes og krysser hverandre, men som i alle fall bidrar til å omforme vår jordiske tilværelse til en levelig stund – og som sant å si er den eneste måten å få til det på.»

Dette er essensen av Houellebecqs syn på kjærlighet og hans forståelse av en dypere mening med eksistensen. Demokratiet, som kjærligheten, er menneskehetens flyktige romanse med en ideell, men kortvarig og til dels uoppnåelig idealtilstand.

Les mer…

Slik overlever du neppe et «worst-worst-case»-scenario

time-cover-survival

Ifølge Time Magazine kan disse 51 tiltakene forhindre en global økologisk kollaps:

Turn Food Into Fuel. Get Blueprints For a Green House. Change Your Lightbulbs. Light Up Your City. Pay the Carbon Tax. Ditch the Mansion. Hang Up a Clothes Line. Give New Life to Your Old Fleece. Build a Skyscraper. Turn Up the Geothermal Heat. Take Another Look at Vintage Clothes. Capture the Carbon. Let Employees Work Close to Home. Ride the Bus. Move to a High-Rise. Pay Your Bills Online. Open a Window. Ask the Experts For An Energy Audit of Your Home. Buy Green Power, At Home or Away. Check the Label. Cozy Up to Your Water Heater. Skip the Steak. Copy California. Just Say No to Plastic Bags. Support your local farmer. Plant a bamboo fence. Straighten up and fly right. Have a green wedding. Remove the tie. Shut off your computer. Wear green eye shadow. Kill the Lights At Quitting Time. Rearrange the Heavens and the Earth. Rake in the Fall Colors. End the Paper Chase. Play the Market. Think Outside the Packaging. Trade Carbon for Capital. Make Your Garden Grow. Get a Carbon Budget. Fill’er Up With Passengers. Pay For Your Carbon Sins. Move to London’s New Green Zone. Check Your Tires. Make One Right Turn After Another. Plant a Tree in the Tropics. If You Must Burn Coal, Do it Right. Drive Green on the Scenic Route. Set a Higher Standard. Be aggressive about passive. Consume Less, Share More, Live Simply.

Kanskje ikke de mest effektive tiltakene, men et sted å begynne. Andre heller mot mer radikale tiltak, som skissert av The Lifeboat Foundation. For ingen tøyser med «worst-worst case» scenarier; økologisk kollaps, økonomisk «melt-down», russiske atomubåtulykker, giftig drikkevann, eller ukontrollerte Ebola-utbrudd.

Plausible Fremtider sørger for at du alltid vet when shit hits the fan. Gjør deg klar med denne engelske akronym-ordboken:

Les mer…

Bokomtale: Den europeiske våren – satiren som forsvant i pengesuget

9788202604707

Forventningen til Kaspar Colling Nielsens nye roman, Den Europeiske Våren, var altfor høy etter å ha lest Den Danske Borgerkrig. Blandingen av bitende satire, grotesk humor og klam fremtidsangst gjorde den forrige boken underholdende og lettlest. Dette er ikke tilfelle i Nielsens siste utgivelse.

Her møter du kyniske kunstnere, desperate gallerister og frustrerte karrierekvinner – alle slik vi kjenner de så godt fra før. Karakterene og kulissene i boken greier ikke å holde min interesse på samme måte som den foregående. Premisset blir ikke innfridd og som leser blir du bedt om å drøvtygge på et persongalleri uten dybde.

La meg forklare hvorfor.

Manglende koherens

Den Europeiske Våren er hverken overbevisende i sin beskrivelse av teknologisk utvikling eller sosiale mekanismer som kunne ha forklart samfunnet.

I bøker som «Submission» av Houellebeque, «The Turner Diaries» av William Pierce, eller «Camp of the Saints» av Jean Raspail blir leseren bombardert med sterke bilder fra et vestlig samfunn revet i stykker av innvandring. Bøkenes evne til å analysere mekanismer, reaksjoner og konsekvenser av innvandring gjør disse bøkene til mesterverk.

Man forventer å bli provosert og selv de mest hardhudede får forventningene innfridd.

I denne boken ser vi trivielle bruddstykker av dekadente vestlige liv uten at det gir noen god forståelse av hendelsesforløpet. Et samfunn som systematisk deporterer muslimer til en nyopprettet dansk koloni i Afrika. Dette vakuumet i historien svekker min evne til å fordype meg i kulisser og persongalleri.

Teknologisk staffasje

Boken er også et levende eksempel på at droner, stamceller og kunstig intelligens ikke lenger imponerer. Nielsen viser i tillegg manglende forståelse for teknologien, blant gjennom bruken av «nøytrale nettverk», i stedet for «nevrale nettverk», et sentralt begrep innen kunstig intelligens. Simpelthen slett research.

Jeg frykter at Nielsen var mer opptatt av å tjene penger enn å gi oss en provoserende god bok. Med bestselgeren «Den Danske Borgerkrigen» og det stadig mer aktuelle innvandringsspørsmålet har Nielsen oppskriften på en kassasuksess. Den muligheten lar han åpenbart ikke gå forbi.

Resultatet er dessverre hule karakterer som svekkes av manglende fremdrift og fokus i historien. Dysfunksjonelle familier, seksuelt frustrerte middelaldrende menn og anorektisk ungdom med forakt for livet er ikke provoserende nok.

Seksuelle perversjoner

Flere passasjer i boken beskriver seksuell omgang mellom middelaldrende menn og tenåringer. Selv om disse episodene er morsomme, og til tider pirrende, ble jeg sittende igjen med følelsen av at boken hadde gjort seg bedre som en rendyrket erotisk novelle.

Dessverre er boken er hverken fugl eller fisk og jeg måtte tvinge meg gjennom den i jakt på et klimaks som aldri kom. I sin neste bok burde Nielsen bruke mer tid på å forklare mekanismene og de underliggende forutsetningene for fremtidsvisjonen.

Først da kan en fremtidssatire være både underholdende og provoserende.

KJØP BOKEN HER.

Afrikansk futurisme

Flere nye byer er planlagt på det afrikanske kontinentet. De skal se ut som New York og Dubai, skape tusenvis av arbeidsplasser og lokke turister fra hele verden – ifølge utbyggerne i hvert fall. Men mye tyder på at de fleste byene aldri vil forlate tegnebrettet.

Les hele artikkelen i Aftenposten Innsikt.

Forsvarsevnen og det dummes problem

Sensasjonelle epigenetiske gjennombrudd på lederplass i siste nummer av Torggata Blad:

Beklager å måtte si det men du er dum. Teit rett og slett. Du beviser det bare ved at du holder dette bladet i hånden (red. anm. konsumerer digitalt).

Torggata Blad bugner av imbesile artikler skrevet av mindre intelligente folk som tror de er smarte. Bortkastet tid. Men det har bladet til felles med hele den norske medievirkeligheten som bare beviser en ting. Til det kjedsommelige. Folk er idioter.

De fleste representanter for Homo Sapiens er oppblåste neandertalere som tror de har fått hjernen til alt annet enn å tenke med. Bare se på fregattulykken. En fregatt kjører rett inn i et tankskip fordi de ikke klarer å se forskjell på det og terminalen på land.

FÅ TORGGATA BLAD LEVERT DIREKTE TIL DIN FREGATT

Tenkte ingen på broen på å kaste et blikk på det moderne radarsystemet de hadde om bord? Neida, de styrte rett inn mot lysene som møll som stuper inn i et bål. Hvis den foreløpige havarirapporten stemmer, da. Noen mener de øvde seg på å snitte uvitende sivile fartøyer. I stummende mørke i et sterkt trafikkert farvann. Uansett, folkene på broen beviste hvor stokk dumme idioter de var.

En dråpe i et hav av dumhet kan man si, men dessverre en perfekt metafor for hele samfunnet.

Verden styres av dumhet og grådighet. Grådighet etter penger. Grådighet etter makt. En farlig kombinasjon. Og du er så usmart at du lar deg lure. Lure av de rike til å jobbe for dem og gjøre dem enda rikere, Lure av politikere hvis grådighet etter makt er hundre ganger større enn intelligensen. Tror du virkelig at det er noen særlige forskjeller mellom Erna og Jonas? Den eneste forskjellen jeg kan se er at begges eneste mål og visjon er å være statsminister, men at Jonas ikke er det. Og hva slags makt har egentlig politikerne?

Den triste sannheten er at politikerne gjør livet ditt surt med bagateller, forskrifter og avgifter mens de rike bruker børsen og militæret til å ta seg av de store og livsviktige tingene. Og ingen av dem er særlig smarte.

Det dummes problem er at dumheten lar grådig­heten kjøre hele verden i grøfta. Alle store kriser er et resultat av myriader av dumme beslutninger tatt av en haug med dumme, grådige mennesker. Og amøber som deg poserer og krangler på sosiale media og lar dem holde på.

Ikke særlig smart, spør du meg.

Men hva er vitsen med å fortelle dette til idioter? Peker den smarte på månen, ser idioten på fingeren. Overlat til de smarte å tenke. Så kan dere idioter bruke den lille hjernekapa­siteten deres til kryssord og prøve å frakte ungene på trening uten å kjøre av veien.

– Fredrik Smart, leder i Elitepartiet De Smarte

KJØP TORGGATA BLAD – BLI MINDRE USMART NÅ!

Les mer om Ti kniver i hjertet – Blues Gunerius – Oslofonten – Puppets Occupy Street Festival – Smart-øl – Fiendtlig arkitektur – Konsekvensen av å gå glipp av en lanseringsfest – Eystein – Human Rising – Bounce Back Industries – Anti-arkitektur – Hospitset – Husene i Onishi – Greta Thunbergs tale – Forfriskende systemkritikk – The Fourth Age – Da strømmen forsvant i en stille gate på Sinsen – Far & son Iravanian – BlodCola – Airbag-BH – Julepuppen