Gå til innhold

Stein Holte: Om viruset som beseiret hele verden

Photoshopping av Hege Vadstein

Illustrasjon. Hege Vadstein

Stor honnør til Stein Holte som har skrevet en av de beste «politiske analysene» av korona-krisen til nå. Jeg mener temaet er så viktig og interessant at alle med felles interesser i å overleve pandemien burde har et virtuelt strategimøte. Det jeg finner mest spennende i teksten er det potensielle politiske mulighetsrommet som ingen helt vet hva er. Styrkes eksisterende flokk-tilhørighet? Er EU og globalismen død? Blir dette nasjonalismens tidsalder? Vil kapitalismen gjennoppstå i ny drakt, eller vil det lovløse anarkiet råde i all overskuelig fremtid?

Stein Holte:

Menneskeheten befinner seg nå i en situasjon den aldri har vært i før. En stor del av oss sitter innesperra i et land, en region, en by, i våre egne hjem. Samtidig har vi kontakt med hele verden via internett. Årsaken er et virus vi aldri har møtt før. Vi veit ikke hvordan vi skal takle det. Vi veit ikke hva som vil skje. Om et år, en måned, en uke, i morgen. Det er i sånne situasjoner vi trenger gode, kompetente og samlende ledere. Vi har Erna Solberg.

For meg er Ernas tre mest framtredende egenskaper maktgriskhet, arroganse og feighet. Hun, regjeringa og vennene deres har tatt avgjørelser og inngått avtaler uten å lytte til folket hun er satt til å tjene. Ikke bare bak ryggen på oss, men noen ganger også bak ryggen på Stortinget – avgjørelser som har vidtrekkende betydninger for livene til hver og en av oss.

og ikke nok med det …

På åttitallet ble verden oversvømt av en rekke nye ledelsesfilosofier. Ledelse ble et fag i seg selv. Det viktigste var at en leder behersket faget ledelse og bekjente seg til disse teoriene. Å ha fagkunnskap om det bedriften eller den institusjonen man var leder for dreiv med, ble ansett som uvesentlig.

etterfulgt av «wham-bam»:

De fleste av disse folka ble ledere fordi de hadde et høyt ambisjonsnivå og en velutviklet appetitt for makt. De har ofte et stort ego og liker ikke å bli fortalt nedenfra hva de skal gjøre. Dette gjelder også på mellomledernivå. En tilbakemelding fra gølvet skal igjennom en rekke ledd før den eventuelt når fram til toppledelsen. En tilbakemelding som setter en mellomleder i et negativt lys, har en lei tendens til å forsvinne i skrivebordsskuffen og ikke bli videresendt. Dette gjelder selvsagt også i politikken. Helt opp til regjeringsnivå. Sånn er det i hele verden.

Les mer…

Coronachan hits the fan

borges-reading-e1556122949836

Ill. Borges. Bildetekst: Dette er skummelt, sa du?

Nå er lille-broren til store-slemmen her, og dere blir skremt?

 

Jorge Luis Borges forteller oss alle at «there are more things» South:

Dahlmann sat down next to the window. The darkness began overcoming the plain, but the odor and sound of the earth penetrated the iron bars of the window. The shop owner brought him sardines, followed by some roast meat. Dahlmann washed the meal down with several glasses of red wine. Idling, he relished the tart savor of the wine, and let his gaze, now grown somewhat drowsy, wander over the shop. A kerosene lamp hung from a beam. There were three customers at the other table: two of them appeared to be farm workers; the third man, whose features hinted at Chinese blood, was drinking with his hat on. Of a sudden, Dahlmann felt something brush lightly against his face. Next to the heavy glass of turbid wine, upon one of the stripes in the table cloth, lay a spit ball of breadcrumb. That was all: but someone had thrown it there.

Digitale dobbeltgjengere og det virtuelle Panopticon

Michel Foucault skrev på slutten av 70-tallet om «Panopticon» (1977), en fengselsmodell utviklet av Jeremy Bentham, men som aldri ble gjennomført i praksis. (sic!)

Vakten skulle ha fullt tilsyn på alle fanger, gjennom plassering i midten av fengselet. I cellene rundt skulle fangene sitte på andre siden av en speilvegg som kun var gjennomsiktig fra fengselsvaktens side. På den måten ville du aldri være vitne om de ble overvåket eller ikke. Dette skulle føre til selvkontroll og -disiplinering, fordi de i teorien alltid kunne være overvåket.

«Docile bodies», de føyelige kropper, er mer aktuelt og virkelighetsnært enn noensinne. Selv om selvdisiplineringen er mer skjult og bortgjemt i en forkledning av Facebook, Google, Snapchat og Uber, blir vi daglig føyet i den retning de datamektige ønsker at vi skal.

Hvilke konsekvenser vil det få, at vi i teorien alltid kan lyttes til, gjennom alltid å være så nær en smarttelefon?

Fra Klyngen av overvåkningspraksiser skaper datadobbeltgjengere av oss alle av Camilla F. Lamprecht publisert i Subjekt.

Bilde

FrP ut av regjeringen

Spekulativ realisme og samrøre med infernalsk materie

Bokomtale: «Cyclonopedia: Complicity with Anonymous Materials» av Reza Negarestani.

«Cyclonopedia» er svært vanskelig å beskrive eller forklare. Til tross for en diffus forhistorie forstår vi etter hvert at en gruppe forskere, «The Hyperstition Team», analyserer boken «Defacing the Ancient Persia». Dette er altså en bok om en fiktiv bok skrevet av en fiktiv forfatter, skrevet av en ekte filosof fra Iran.

Denne arkaiske «boken i boken» inneholder refleksjoner og observasjoner til en professor i arkeologi med interesse for Midtøstens kulturhistorie, religion, politikk og økonomi. Arkeologens fascinasjon av palaeopetrologi og okkulte skapelsesberetninger er bakgrunnen for gruppens forsøksvis dokumentariske og vitenskapelige tilnærming. Dette blir nemlig etter hvert skrekkelig komplisert.

Bak den ryddige fasaden skjuler det nemlig seg en blanding av religionshistorie, mytologi, konspirasjonsteori og geopolitisk spill kamuflert i en emulsjon av spekulativ kosmologi. Kort fortalt er ikke dette en bok egnet for mentalt ustabile. Du er herved advart.

the Babylonian plague gods, which strive to enter and devour humanity, just as humans devour a chicken from the supermarket or a salad. These plague gods, infernal powers which have been dormant for some time underground, are now emerging by means of technology to eat mankind.

Legg merke til at teksten her faktisk nevner inntak av salater fra en dagligvarebutikk. Et ikke sjeldent innslag av galgenhumor i dette ellers beksvarte verket.

Mindfulness for nihilister

At Midtøsten står sentralt i bokens narrativ er ikke tilfeldig. Her fra bokens forklaring på hvorfor sand, støv og ørken er en forutsetning for monoteisme:

For dust, awakening is translated as dust-to-dust (releasing what has already been crystallized in the dust particle). The awakening of the xeno-chemical insider camouflaged within the composition during the degeneration into dust – from Dust to Dust – is what makes dust a true Abomination, an undercover subject and object of the awakening, both of the cult and the quiescent slumbering crowd.

Essensen av skapelsesberetningen, og den kosmologiske krigen mellom de tellurgiske og solare kreftene, er simpelthen «søl». Tingenes tilstand er «mess». Dette er bokens premiss og fanger deg i et lukket tomrom av schizofren skrekk, hvor verken tid eller sted har betydning. Den kryptiske stilen kan gjenkjennes fra Deleuze og Guattari, eksempelvis «10,000 B.C.: The Geology of Morals (Who Does the Earth Think It Is?)»:

He skipped over the immense diversity of the energetic, physicochemical, and geological strata. He went straight to the organic strata, or the existence of a great organic stratification.

Om ikke dette virker forvirrende eller traumatiserende nok for deg – bør du se «Begotten» av Edmund E. Merhige, en film som kan gi deg en ide om dybden og omfanget av det eksistensielle marerittet beskrevet i Cyclonopedia.

Les mer…