Skip to content

Dagens intellektuelle splitter Vesten

Le Monde Diplomatique (mai 2016):

Vi har visstnok ikke sett det verste. Er det en katastrofe, eller noe mildere, en metamorfose, at vi må snakke om de nyeste endringene som kulturpresse informerer oss om? Dagens intellektuelle nyter anerkjennelse, makt og medias gunst, om enn ikke i den grad deres store forgjengere gjorde det.

Dessuten legger de ikke bånd på seg for å uttale seg offentlig på en måte som kan anses for å være «neoreaksjonær». En anerkjent ekspert på emnet forteller at «etter tiår med venstreradikal dominans, ble disse intellektuelle til et nytt høyre».

Det er et høyre som går god for villfarelsene til det rådende flertall, for å skape ærlighet omkring drabantbyene og om «hatet mot Vesten». Og de risikerer å gjøre splittelsene i det franske samfunnet enda større.»

Mjøens nativisme

lars-mjoen

Lars Mjøen Om «Godhetstyranni» og nasjonalisme (27.04.16):

Det begynner sakte å sige inn på venstresiden at hensynet til nasjonen («Nasjonalisme») kanskje må gå foran innvandreres menneskeretter og FN-konvensjon.

Kontroversielt, selvfølgelig. Men likevel.

Og at det er et problem at nazister og ytre høyre har fått et eierskap til begrepet nasjonalisme som kompliserer den politiske debatten….

Resultatet av en human politikk uten korrigerende motforestillinger kan over tid føre til inhumane tilstander, i form av en overbefolkning i forhold til naturgitte ressurser. Overbefolkning kan i flere land føre til borgerkriger og til et press for emigrasjon.

Folkevandringen til Europa vil neppe ta slutt selv om krigen i Syria tar slutt.

I sin bok Ondskans biologiske ursprung, skriver Gunnar Adler-Karlsson:
«Rundt 2050 er vi 9 milliarder. Den dagen er det ikke lenger olje, mineraler, grenser, religion, makt eller annet som står på spill. Da er det krig for den grunnleggende overlevelse som gjelder».

I et slikt perspektiv kan fremtidige slektsledd komme til å se på vår generasjon som naiv og uansvarlig, og det selv om vi handlet ut fra idealer om det humane, det liberale og det gode. Det er ikke utenkelig at fremtidige generasjoner vil omtale ledende fortolkere i vår tid som «Godhetsterrorister».

I Norge er vi i alle i det minste nasjonalister én gang i året; Nemlig på Nasjonaldagen. I Sverige tør de ikke det engang.

Se også «Neoreaksjon – det opplyste enevelde slår tilbake» her inne og “Alt-right”-bevegelsen forklart på Ekte Nyheter.

12 vekststrategier for en postkarbon verden

whenitburnsFoto: Deepwater Horizon.

Tradisjonell næringsutvikling i Norge er basert på naturgitte innsatsfaktorer fra landet og havet. Landbruk, skogsbruk, gruvedrift, jakt og fiske la grunnlaget for de første bosetningen i landet. Med den industrielle revolusjon fikk vi industriell produksjon, vannkraft og senere foredling og eksport av tømmer og fisk. I møtet med et nytt økonomisk paradigme trenger vi en strategi for en postkarbon verden.

Les mer…

Tips for effektiv innholdsmarkedsføring og blogging

content-creation-processIllustrasjon: Umairqureshi.com

Ta gjerne kontakt med undertegnede for en samtale om tekstarbeid.

Innholdsmarkedsføring har en lang og spennende historie. Det er først i møte med nye digitale tjenester, blogger og sosiale medier at innholdsmarkedsføring gir optimal effekt. Jeg har sett på hvordan du kan gjøre innholdsmarkedsføring bedre og mer treffsikker.

Innholdsmarkedsføring handler om å gi kunder merverdi i form av nyttig informasjon eller underholdene lesestoff relatert til dine produkter og tjenester. Den gjennomsnittlige medieforbruker er oversvømt av selgende tekster og skrikende annonser i alle mediekanaler. Støynivået som reklame fører til har ledet til en «reklametretthet» blant lesere. I flommen av annonser blir det derfor stadig vanskeligere å få oppmerksomhet.

Det er nettopp denne problemstillingen som gir innholdsmarkedsføring og blogging store fordeler. Utfordringen vi står ovenfor krever nye strategier og ideer som begeistrer, involverer og selger til et stadig mer kravstort publikum. Innholdsmarkedsføring og blogging gir muligheter for en mer engasjerende og verdiøkende markedsføring som gir både publikum og din bedrift fordeler.

Les 6 tips for effektiv innholdsmarkedsføring og 5 tips for produksjon av gode blogginnlegg.
Les mer…

Da neo-eugenikken kom til Norge

francis-galtonFrancis Galton (1822 – 1911)

Ole Martin Moen, filosof ved UiO, greier virkelig å helle et lenge etterlengtet eliksir på den etiske debatten om betydningen av overmennesket.

I artikkelen «Bright New World» legger Moen et etisk grunnlag for en frivillig reproduksjonell strategi som, på sikt, vil avle frem en generasjon av befolkningen med høyere intelligens.

Mange vil assosiere slike megaprosjekter med nasjonalsosialistiske gasskamre. Moen velger heller å definere rammene for slagmarken slik:

One immediate objection to this suggestion is that it is a form of eugenics. In a technical sense of the term, this is true, eugenics being the “applied science or the bio-social movement which advocates the use of practices aimed at improving the genetic composition of a population.” 11 In this technical sense, however, it is not clear that all forms of eugenics can be ruled out from the outset. Eugenics certainly has a bad reputation, largely due to the Nazis’ eugenics programs, but it is doubtful if the Nazis’ programs were wrong simply by virtue of being eugenics programs. Rather, it seems that they were wrong by virtue of their particular aims (such as the promotion of a specific race) and the means by which the aims were pursued (extermination, forced sterilization, etc.). We do not need eugenics as such to be wrong in order to be able to condemn the Nazis, and the badness of their eugenics programs—though it might give us reason to proceed with caution—does not give us sufficient reason to reject out of hand all possible eugenics programs, including voluntary ones.

Se også innslaget med Moen på NRK Dagsnytt Atten om blant annet hodetransplantasjoner og cryonics («medisinsk» nedfrysning av mennesker).

Les:
Bright New World
Ole Martin Moen
Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics
Cambridge Univ Press 25 (2) 2016: 282-287