Skip to content

Bokomtale: Den danske borgerkrig

Frykter du at vi står foran en blodig borgerkrig? Da burde du lese boken “Den danske borgerkrig 2018 – 24” av Kaspar Colling Nielsen. Romanen som opprinnelig ble publisert på dansk i 2013, er nå oversatt til norsk av Kyrre Andreassen.

Den vestlige verden har lenge høstet fruktene av økt produktivitet, globalisering og ny teknologi. Både livskvalitet og forventet levealder har økt i takt med utviklingen, men hvor lenge kan dette fortsette?

Dette er noen av spørsmålene denne provoserende «trippen» av en bok mislykket prøver å besvare på en absurd måte.

Vi blir tidlig i boken kastet ut i et samfunnet på randen av det totale sammenbrudd. I kjølvannet av finanskrisen i 2008 har et nytt altoppslukende boligkrakk ytterligere forsterket forskjellene mellom rik og fattig. Vanlig folk blir enten kastet på gata eller sitter fanget i egne boliger med lån til langt over pipa.

Politikere og bankfolk blir raskt utpekt som hovedårsaken og medsammensvorne til kollapsen og folket raser igjen mot eliten.

Les mer…

Reklamer

Slik beholder norske banker makten over kryptovaluta

Norges Bitcoin- og Blockchainforening kjenner til over 20 norske selskaper innen kryptovaluta (cryptoassets) som nektes bankkonto av norske banker. Samtidig vet vi at internasjonale aktører, som Facebook, Google og Apple, forbereder nye banktjenester under PSD2 (nytt EU-direktiv som liberaliserer markedet for banktjenester).

Hvorfor skal norske banker (og indirekte myndigheter) kneble en raskt voksende og innovativ global industri? Les svaret på Nektet kundeforhold, Norges Bitcoin- og Blockchainforening:

Ved å stoppe nesten alle selskaper som er involvert i denne nye verdensomspennende teknologien (referert til som en av de viktigste oppfinnelsene i moderne tid), mister Norge ikke bare arbeidsplasser, men også viktige IT-kompetanse og ikke minst høye inntekter i energi og skatteinntekter.

Når bankene i Norge samlet innfører boikott av ‘krypto-selskaper’ ved å nekte handlere kundeforhold blir det umulig å registrere bedrifter i Brønnøysundsregisteret.

Bankene har dermed innført et næringsforbud mot konkurrerende virksomheter.

Mens bankene lukker kontoer til nye kryptografiske selskaper, gjør de det mulig å tilby de samme tjenestene selv; Lasse Meholm, som jobber i Wealth Management i DNB, sa på et frokostmøte i Deloitte (8. november 2017) at de rikeste kundene spør om å kjøpe bitcoin, og han mente banken ville være i stand til å levere i 2018

Norges Bitcoin- og Blockchainforening jobber med å samle alle berørte selskaper, og i samråd med advokater og eksperter skal vi se på hvordan man skal takle problemet.

Det har allerede blitt meldt til Konkurransetilsynet og ESA (European Free Trade Association Surveillance Authority), men uten response.

Finansklagenemda skjuler sakene og nekter å ta dem.

Stilltiende sitter Finansdepartementet, Finanstilsynet og Konkurransetilsynet passive og ser på at en helt bransje holdes nede og blir kneblet av bankene.

Svermene autonome sikkerhetsroboter kommer

Et massivt jordskjelv er det verste som kan ramme Oslo

Fra Oslo kommune: Et massivt jordskjelv er det verste som kan ramme byen på NRK.no:

Men svært langvarig strømbrudd og sammenbrudd i all datakommunikasjon er de katastrofescenarioene der Oslo kommune er mest sårbar. Det går fram av Beredskapsetatens analyse av 17 spesifikke kriser, katastrofer og ulykker. «Kommunalt risikobilde 2017» er Oslo kommunes helhetlige og lovpålagte Risiko- og sårbarhetsanalyse, der følgende er kartlagt:

  • Store ulykker: Brann i Operatunnelen, skipskollisjon i indre Oslofjord, brann og eksplosjoner på Sydhavna, skogbrann i Nordmarka.
  • Naturhendelser: Stormflo i indre Oslofjord, urban flom, kvikkleireskred Alfaset, jordskjelv i Oslofjorden, 100-års solstorm.
  • Kritisk infrastruktur: Bortfall av vannforsyning, strømrasjonering Oslo.
  • Helse: Større pandemiutbrudd, smitteutbrudd skip, atomulykke utlandet.
  • Tilsiktede handlinger: Terror i Oslo, cyberangrep elektronisk kommunikasjon (ekom), voldelige opptøyer.

skjelvet-fantefilm

Slik beskytter staten kriminelle

I siste nummer av den tradisjonsrike anarkistblekka, Gateavisa, kan vi lese om ulike observasjoner i arbeid med innsynskrav mot offentlige virksomheter. Her er myndighetenes favorittstrategier for å unndra seg innsyn:

  1. Invitasjon til et «hyggelig» møte. Du vet tampen brenner når du blir invitert på kaffe for å snakke bort innsynskravet.
  2. Du innvilges innsyn, men dokumentene du mottar er umulig å lese. En ellers flittig byråkrat har plutselig gjort feil under kopieringen, slik at dokumentene du mottar ser ut som barnetegninger.
  3. De ber om postadressen din. Innsynskravet er sendt anonymt, så det er selvsagt ikke for å vite hvem du er. Absolutt ikke. Dokumentene inneholder personnummer, og kan derfor ikke sendes på en annen måte.
  4. Ingen sak er opprettet. Dette er klassisk «nytale» og skal liksom implisere at det ikke finnes opplysninger om emnet du ber om innsyn i.
  5. Dokumentene er slettet. Du forstår vel at det er liten plass på harddisken?
  6. Dokumentene er private. Hva for eksempel medlemmene i Norsk Narkotikapoliti-forening gjør i kraft av sin e-postadresse i politiet, skal du visst bare drite i.
  7. Vi er uenige. Ding, ding, ding! Sivilombudsmannen – det øverste klageorganet for innsynskrav – kan nå entre ringen.
  8. Det kan ta lang tid. Byråkratene håper at tiden skal lege alle sår.
  9. Sender deg en brosjyre. I stedet for dokumentene du har bedt om, får du bare tilsendt en intetsigende brosjyre (om innsynsrett? red.anm).
  10. Ignorer deg. Enkelt og greit.

Les mer…