Skip to content

12 vekststrategier for en postkarbon verden

mai 16, 2016

deepwater-horizon-poster

Tradisjonell næringsutvikling i Norge er basert på naturgitte innsatsfaktorer fra landet og havet. Landbruk, skogsbruk, gruvedrift, jakt og fiske la grunnlaget for de første bosetningen i landet. Med den industrielle revolusjon fikk vi industriell produksjon, vannkraft og senere foredling og eksport av tømmer og fisk. I møtet med et nytt økonomisk paradigme trenger vi en strategi for en postkarbon verden.

 Først i siste bølge av teknologiske paradigmer har vi etablert oss som en olje- og gassnasjon. Nå slår neste bølge over oss. Vi må omstille en råvarebasert økonomi til et nytt tekno-økonomisk paradigme. Et paradigme basert på innovativ forskning, langsiktig utvikling av ekspertmiljøer og internasjonalt samarbeid. Vi trenger nye megaprosjekter finansiert av både private og det offentlige for å møte endringene.

Konsekvensene av nye tekno-økonomiske modeller og «det grønne skiftet» kan bli katastrofale for en råvarebasert økonomi. Arbeidsplasser, pensjonsfond og sosiale tjenester er allerede sterkt presset av overgangen til det global tekno-økonomiske paradigmet. For å overleve omstillingen må vi satse på langsiktige vekststrategier og innovative megaprosjekter.

Historiske megaprosjekter

Norge er ikke fremmed for megaprosjekter, eller utvikling av komponenter for globale megaprosjekter. I tillegg til internasjonalt anerkjent fagmiljøer innen offshore-teknologi og shipping har vi en viktig del av historien bak utviklingen av internett og telekommunikasjon.

Forskningsmiljøet på Kjeller spilte en sentral rolle i etableringen av TCP/IP-protokollen, fundamentalt for Internett. Fra 1968 samlet NORSAR inn seismikkdata fra overvåkingen av prøvestansavtalen mellom atommaktene. Data ble sent til Seismic Data Analysis Center (SDAC) i USA og siden det allerede eksisterte en linje over Atlanteren til Norge ble den første ARPANET-noden installert i 1973. Denne forbindelsen var sentral for testingen av TCP/IPs egenskaper og etableringen av den sivile delen av internett den 1. januar 1983.

Internett, kommunikasjonsteknologi og ekspertmiljøer er alle ingrediensene i det nye paradigmet. Vi har både kompetansen og organisasjonene til å bygge megaprosjekter med et perspektiv utover den karbonbaserte økonomien.

Lavthengende frukt

Mange av disse tankene er etablert og under utvikling i eksisterende miljøer.

  1. Leverandørindustrien

Leverandørindustrien til olje- og gassnæringen har mange års erfaring med utvikling av avansert løsninger innen offshore. Mye av denne teknologien kan overføres til offshore vindparker, solcelleanlegg og oppdrett. I tillegg har vi flere ekspertmiljøer innen våpenindustri som kan omstilles til romfartsprosjekter og nedrustning.

  1. «Nye» naturressurser

Norge har også fordeler forbundet med forekomster av det radioaktive materialet Thorium og andre «Rare Earth Metals». Vi må bygge infrastrukturen for å foredle slike naturressurser.

  1. Eksport av kompetanse

Oljeindustriens overskudd av kompetanse burde selges til utlandet. Vi burde satse på eksport av offshore-ekspertise via undervisningsplattformer til utlandet.

  1. Infrastruktur

Med et etterslep på 2.600 milliarder i investeringer til statlig eid infrastruktur burde det ikke være vanskelig å finne kandidater for megaprosjekter. Se «Norges tilstand 2015: 2600 milliarder i etterslep» utgitt av Rådgivende Ingeniørers Forening. Til sammenligning er verdien på Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) ca. 7.000 milliarder kroner.

Langsiktige megaprosjekter

Her følger en oversikt over prosjekter med stort potensiale i årene som kommer:

  1. IT-sikkerhet

Beskyttelse av digital informasjon og nettverk for kommunikasjon er grunnleggende i velfungerende samfunn. Norge er allerede blitt utsatt for en rekke angrep på kritisk digital infrastruktur. Forsvaret og private aktører må samarbeide for å etablere et ledende miljø innen sikring av digital infrastruktur. Ledere: Runa Sandvik og Jon Ramvi.

  1. Kunstig intelligens

En ny industri vokser opp rundt dataassistert produksjon og automatisering av industrielle prosesser. Kunstig intelligens er en industriell revolusjon vi bare har sett begynnelsen av. Samtidig vil 3D-printere og nye desentralisert produksjonsmetoder endre det industrielle landskapet.
Ledere: Agnar Aamodt og Anita Schjøll Brede.

  1. Nanoteknologi, stamcelleforskning, syntetisk biologi

Norge har allerede flere ledende miljøer innen nanoteknologi både på NTNU og i Forskningsparken ved UiO. Vi er dessverre langt etter Sverige innen stamcelleforskning og syntetisk biologi. For å være attraktive for internasjonalt samarbeid må universiteter og institutter rustes opp med det siste av instrumenter for nanoteknologi, stamcelleforskning og syntetisk biologi. Ledere: Helge Weman og Even Almaas.

  1. Antikorrupsjon

Landet burde utvikles fra å være et olje- og skatteparadis til et foregangsland i kampen mot korrupsjon og «tax base erosion and profit shifting». Vi burde styrke et overbelastet Økokrim, samarbeide med OECD, og utvikle nye ekspertmiljøer rundt eksisterende finansinstitusjoner. Panamapapirene burde være til inspirasjon for et ekspertmiljø i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Ledere: Tina Søreide i The International Anti-Corruption Academy (IACA).

  1. Terrorforskning

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa blir stadig mer uforutsigbar. Konflikten i Ukraina, krigen i Syria, ustabile regimer i Midtøsten og pressede grenser gjør militær etterretning stadig viktigere. Thomas Hegghammer og andre i miljøet ved Forsvarets Forskningsinstitutt har oppnådd internasjonal anerkjennelse i sitt arbeid. Vi trenger flere eksperter innen samfunnssikkerhet og neste generasjon krigføring. Les «I verdenseliten i terrorforskning» på VG. Ledere: Thomas Hegghammer og Terra-prosjektet ved FFI.

  1. Fredsforskning

Det Norske Nobelinstitutt ble opprettet 1. februar 1904 med det formål å støtte Nobelkomiteen i avgjørelsen om hvem som skal tildeles Nobels fredspris. Senere har miljøene rundt NUPI, PRIO og andre utmerket seg internasjonalt innen fredsforskning. Med situasjonen i Syria og en rekke andre land burde ekspertise innen fredsskapende arbeid være sterkt etterspurt.
Ledere: Ola Tunander og Mads Gilbert.

  1. Klimaforskning

Klimaendringer vil i økende grad utfordre samfunnsutviklingen på et overordnet nivå. Konsekvensen kan bli dramatiske og behovet for resilient arealplanlegging, jordbruk, og eiendomsutvikling er økende. Forskning og utvikling av klimateknologi vil bli stadig viktigere. Forsikringsbransjen og geologiske ekspertmiljøer ved universiteter burde gi geoengineering og andre forskningsområder større oppmerksomhet. Ledere: Helene Muri.

  1. Digitalisering av det offentlige

Offentlig sektor må omstilles fra å være en byråkratisk institusjon til å bli en dynamisk bruker-orientert tjeneste. Estland er et av landene i verden som har kommet lengst med digitalisering av offentlige tjenester og har modernisert lovverket i møtet med digitale tjenester. I Norge skal man lete lenge etter eksperter på effektivisering og digitalisering av offentlig sektor.

Se denne «reality checken» av den amerikanske, og indirekte den globale økonomien, av Peter Schiff and Stefan Molyneux.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: