Skip to content
Tags

Ebola sett fra innsiden av utbruddet

september 24, 2014

 biohazard-symbolEbola – global trussel eller trening på neste pandemi?

Ebolautbruddet i Vest-Afrika utgjør en global helsetrussel og har pr. september 2014 tatt livet av nærmere 3000 personer. Et tall som kan være 2 – 4 ganger høyere da flere av landene som er rammet mangler systemer for registrering av tilfeller. WHO frykter at antall smittede kan nå over 1 million innen årets utløp.

UPDATE: Les intervju med Kyrre Lind i Leger Uten Grenser nederst i artikkel.

Utbruddet som er det 26. i den registrerte historie av Ebola-utbrudd har en dødelighet på mellom 50-90% og er historiens største målt i antall dødsfall. Utbruddet har også urovekkende stort geografisk omfang og et skremmende potensiale for videre spredning. Det internasjonale samfunnet står ovenfor noe helt annet enn en lokal humanitær katastrofe.

Fra utbruddets oppdagelse i begynnelsen av 2014 er det kun et fåtall hjelpeorganisasjoner som har vært til stede for å begrense spredning og behandle smittede. I løpet av året er Liberia, Sierra Leone, Guinea, Nigeria, Kongo og Senegal rammet av Ebola-viruset, noen av verdens fattigste land. Beklageligvis er det først når utbruddet er ute av kontroll at statlige organisasjoner trapper opp arbeidet med å bekjempe det dødelige viruset.

USA sender soldater for å stoppe Ebola

ebola-troops-planeDenne måneden valgte USA å sende 3000 soldater for å bistå helsearbeidere på 17 feltsykehus i området. USA har allerede 100 epidemologer fra Center for Disease Control (CDC) til stede for å overvåke situasjonen. Britene har en kapasitet på ca. 500 pasienter mens flere land kommer til med hjelpearbeidere og utstyr. Verdensbanken har totalt gitt USD 400 millioner til regionen og USA øker egne budsjetter med flere hundre millioner.

Til sammenligning har Norge foreløpig gitt til sammen NOK 85 millioner til ulike hjelpeorganisasjoner. Av disse er NOK 16 millioner kroner gitt til Leger Uten Grenser (Medecine Sans Frontière – MSF) som har et samlet budsjett på over EURO 50 millioner. Norske myndigheter ønsker å bygge opp «folkehelseinstitutt» i de rammende landene.

I en stadig mer kompleks og uoversiktlig situasjon kreves en styrket internasjonal innsats for å isolere historiens største Ebola-utbrudd. Få hjelpeorganisasjoner vekker større respekt enn Leger Uten Grenser med over 2000 frivillige i de rammede landene. Organisasjonene har til nå behandlet to tredjedeler av registrerte tilfeller.

Sebastian Stein, feltarbeider innen smittevern for Leger Uten Grenser, forteller om mange av utfordringene forbundet med arbeidet på NRK Dagsnytt 18. Les også den hjerteskjærende og sterke historien til psykolog Ane Bjøru Fjeldsæters i Dagbladet. Nærmere moderne helter og heltinner kommer man sjeldent. Utover bistandsorganisasjonene sender stadig flere stater både personell, feltsykehus og annet utstyr til den Ebola-rammede regionen.

Stater som har, eller planlegger, bistand i regionen

  • USA har/planlegger kapasitet for 1700 pasienter i Liberia med allerede 3 – 4000 soldater og over 100 forskere fra CDC.
  • UK planlegger kapasitet til å behandle 2-500 pasienter i Sierra Leone.
  • Tyskland sender 500 frivillige soldater og et feltsykehus med kapasitet på 50 pasienter.
  • Japan gir USD 45 millioner og sender beskyttelsesutstyr (500.000 enheter)
  • Russland er til stede med forskere og sender utstyr og mat til regionen.
  • Cuba sender 165 leger til regionen.
  • Frankrike har begrenset bistand i Guinea.
  • Australia sender ikke personell pga. manglende evakueringsmuligheter.
  • Land med planer for aktiv bistand; Sør-Afrika og Kina.
  • Mange land bistår med personell organisert i frivillige organisasjoner.

Flere rammede land står i fare for å kollapse om infrastruktur, offentlige tjenester, helsevesen, matproduksjon og handel stopper opp. Vi står ovenfor en av historiens mest grusomme humanitære katastrofer.

Worst Case Ebola Scenario kan stoppes

Hazmat-suit-trekkchemAt USA allerede har sent tropper for å beskytte feltsykehus er en indikator på faren for militær eskalering. Arsenalet av metoder for å bekjempe virusutbrudd er mange. Tidligere er mindre områder blitt satt under karantene, gjennomsøkt etter smittede for isolering og behandling. ABC-drakter («hazmat-suits») produseres på overtid og legemiddelindustrien går på høygir for å dekke behovet for beskyttelse, medisiner, vaksiner og utstyr.

I arsenalet for å stoppe spredning av Ebola-viruset inngår nå også militære dimensjon. Selv mannen som først identifiserte Ebola-viruset, Peter Piot, ønsker en sterkere militær innsats for å stoppe utbruddet. Les «Scientist who identified Ebola virus calls for ‘quasi-military intervention’ i The Guardian. La oss håpe verdenssamfunnets koordinerte innsats greier å stoppe videre spredning før «The Zombie Apocalypse» blir en virkelighet.

MSF_dual_Norwegian_RGB_1

STØTT LEGER UTEN GRENSER

Intervju med Kyrre Lind i Leger Uten Grenser

kyrre-lind-leger-uten-grenserKyrre Lind har jobbet med administrasjon og logistikk for MSF i Afrika, Asia og Midtøsten og jobber i dag som programsjef med ansvar for organisasjonens innsats mot Ebola. Kyrre tok seg tid til å svare på noen spørsmål om det pågående Ebola-utbruddet, internasjonal innsats og usikkerheten fremover.

Internasjonale organisasjoner får kritikk for ha å ventet for lenge med koordinert innsats for å begrense spredning. Hvilke hjelpeorganisasjoner har vært til stede siden utbruddets begynnelse og hvordan har disse jobbet?

– Leger Uten Grenser var tidlig ute, helt i utbruddets begynnelse. Vi var på plass i Guinea tidlig i mars. Det var svært få andre organisasjoner tilstede i begynnelsen. Noen lokale organisasjoner gjorde det de kunne, men i liten målestokk. Noen internasjonale organisasjoner prøvde å sette opp isolasjonssentre, men uten suksess. Samaritans Purse, for eksempel, måtte gi opp etter at to av deres egne ansatte ble smittet.

De lokale organisasjonene har jobbet med helseinformasjon og oppsporing av dem de smittede har vært kontakt med. Men det har på langt nok vært nok innsats. Ofte har man ikke klart å spore opp mer enn en brøkdel av kontaktene. En av utfordringene med ebola er at det er så farlig å behandle. Svært mange helsearbeidere har blitt smittet, fordi man ikke var klar over farene eller ikke har hatt det nødvedige beskyttelsesutstyret.

Skal man jobbe med ebola må man vite hva man driver med. USA skal lære opp 500 lokalt helsepersonell i uka. Leger Uten Grenser kurser mange fra andre organisasjoner hver eneste uke. Kompetansen øker, og det er viktig.

«Lock down» og utilsiktede konsekvenser

ebola-guards«Lock down»; fly- og utreiseforbud sies å gjøre hjelpearbeidet vanskeligere og svekke tilliten til myndigheter? Hva oppfatter du som den mest effektive måten å bekjempe Ebola på?

– Isolasjon av store befolkninger kan fungere mot sin hensikt. Det kan skape mistillit. Men det virker som Lock-down i Sierra Leone hadde en viss positiv effekt.

Den mest effektive måten å behandle folk på er isolasjonsentre. Og da snakker vi om mange sengeplasser. Problemet i dag er at det trengs flere tusen sengeplasser, mens det faktisk bare finnes noen få hundre. I Monrovia må pasientene avvises idag! Folk kommer til isolasjonssentrene, men får ikke komme inn. De må reise hjem igjen, med den risikoen det innebærer for videre smitte av familie og venner. Dette er en svært skummel situasjon. Så lenge vi ikke har nok sengeplasser for syke, kan vi ikke stoppe utbruddet. På sikt kan dette også svekke tillitten til helsevesenet, og man risikerer at folk slutter å oppsøke hjelp.

Vi må samtidig forske på nye medisiner og vaksiner. Det er viktig at dette ikke blir sett på som den eneste løsningen, og at innsats på bakken faktisk er hovedfokus. Men det bør være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig og også øke innsatsen på å finne ny medisinsk behandling som kan ta knekken på ebola.

Smittefare og behandlingsmetoder

Mer enn 120 helsearbeidere har dødd av Ebola-viruset. Vi har sett amerikanske, spanske, tyske og nå franske helsearbeidere bli behandlet og overlevd i hjemlandene. Er det indikasjoner på nye og bedre behandlingsmetoder?

– Den hjelpen pasientene får i Vest-Afrika i dag er ikke den beste som er mulig å tilby. Spesielt i Liberia er situasjonen så ille og utviklingen i smitte så voldsom at det er umulig å tilby beste mulige behandling. På et sykehus i Europa eller USA, med få pasienter og alle mulige behandlingsmetoder tilgjengelig, så ser vi at folk faktisk kan overleve.

Samtidig vet vi at nye medisiner prøves ut. Problemet er at disse medisinene ikke er produsert i store kvanta nok til å tilby til alle de tusen smittede i Guinea, Sierra Leone og Liberia. Det tar også lang tid å produsere disse medisinene, og det vil ta lang tid å oppskalere produksjonen.

Men jeg er optimist og tror at det vil komme nye medisiner og vaksine. Men det er uvisst når. Og det vil ikke hjelpe på det eksisterende utbruddet før om lenge. Og da har tusenvis av mennesker dødd. Det vi trenger nå er en massiv innsats på bakken.

Rutiner for smittevern ved Ebola (video):

Dressing PPE
Undressing PPE
Blood drawing
Decontamination equipment
Decontamination ambulance
Discharge procedure
Disinfection dead body

Spredningsfare og vestlig helsevesens responsevne

Hva er faren for spredning til andre og mer befolkningsrike land og hva gjøres for å begrense dette?

– Det er nesten helt umulig å spå. De mest dramatiske utregningene og scenarioene forteller at hundretusenvis kan bli smittet på få måneder. Vi har sett at det spredde seg til Nigeria. Heldigvis ble det stoppet relativt raskt der, takket være god og rask respons.

Jeg er ikke bekymret for at det sprer seg til Norge eller Europa. Her har vi gode systemer for informasjon, vi kan regne med rask respons og isolasjon, og samtidig har befolkningen god tillitt til staten og helsevesenet. At kan komme tilfeller til Norge vil jeg ikke utelukke, men det vil nok relativt raskt bli tatt hånd om, og en eventuel spredning komme under kontroll.

Men det er klart at slik som utbruddet nå sprer seg er det all grunn til bekymring. Først og fremst for Vest-Afrika, men også for spredning til nabolandene rundt de rammede landene. Dette er en internasjonal krise. Og det er vårt ansvar å trø til og hjelpe. Liberia, Sierra Leone og Guinea klarer ikke dette selv.

STØTT LEGER UTEN GRENSER

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: