Skip to content

Krigens mekaniske hunder og samfunnets dynamiske respons

oktober 28, 2012

Last ned og skriv ut
ditt eget våpen
med en 3D-printer

Som en forskjøvet parallell til sivil vitenskapelig og teknologisk utvikling har alltid våpenteknologi ligget i forkant. Forbruksvarer som datamaskiner, Internett og GPS-navigasjon var opprinnelig militær teknologi. Den teknologiske utviklingen bestemmer militære maktrelasjoner samtidig som den påvirker det sivile samfunn. La oss prøve å forstå hva dagens militærteknologi innebærere og hvordan den eventuelt samvirker med det sivile samfunn?

Moderne krigføring er basert på etterretning og teknologi som i felleskap skal gi militær overlegenhet på slagmarken. Militærstrategen John Boyd begynte karrieren innen aerodynamikk på 70-tallet og var med på å utvikle kampflyet F-16. Etter dette utviklet han den etterhvert grunnleggende modellen for taktiske beslutninger innen militær strategi; den berømte OODA loopen (Observer, Orienter, ”Decide” og ”Action”).

Enkelt forklart er militære ledere opptatt av å operere på innsiden av fiendes OODA-loop for å kunne utmanøvrere og forvirre fiendes operasjon. Forståelsen av krigens dynamikk er essensiell på dagens lynkjappe slagmark. Utfallet av krigen i Afghanistan kan være et bevis på at det ikke finnes noen teknologisk garanti for hverken militær eller politisk seier.

Hvordan fremtidens kriger og konflikter vil forløpe vil bli bestemt av evnen til å agere på innsiden av fiendes verdensanskuelse. La oss se på mulighetene for å operere på innsiden av fiendens OODA-loop.

Elektronisk krigføring
I mellomkrigstiden ble samband og kommunikasjon definisjonen på tredje generasjons krigføring. Bedre etterretning distribuerte raskere ut til styrkene ga militær overlegenhet. Evnen til å slå ut fiendes samband og datautstyr er fortsatt grunnleggende og en avgjørende kapasitet for kampfly. Boeing gjennomførte nylig tester med mikrøbølgebestråling fra fly for å slå ut elektronisk utstyr på bakken.

Digital krigføring (cyberwar)
Utbredelsen av Internett på 90-tallet la grunnlaget for kryptert global kommunikasjon, nettbanker, robotisert aksjehandel og fjernstyring av industrielle prosesser. ”Over natten” ble statlig og militær infrastruktur et mål for fienden. Det tradisjonelle trusselbildet fikk en ny og diffus fiende som kunne ramme samfunnets sårbare ”systempunkt”.  Evnen til å slå fiendens digitale infrastruktur ble avgjørende for paramilitære grupper som ønsket å angripe en militær overmakt. Stormakter basert på avansert teknologi ga sårbarhet som viste seg å kunne påvirke utfallet av kriger. I dag er IT-sikkerhet og sikkerhetsbransjen en milliardindustri.

Fjernstyrt krigføring
En krig føres ikke lengre på slagmarken men fra operasjonssentraler geografisk langt fra målene. Både tradisjonelle overvåkningsdroner og mer avansert mini-droner fjernstyres langt fra stridigheten. Om det finnes bakkesoldater er disse utstyrt med eksoskjellet, bevæpnede bæredroner og beltegående mineryddere. I luften over henger rakettbærende droner med koordinatene på fiendens lokasjon. Slik er dagens automatisert slagmark. Neste bølge av fjernstyrte og automatiserte våpensystemer er femte generasjons kampfly eller multi-rolle kampdroner. Slike jagerdroner forventes å være operative innen 2040. Les rapporten «Dronene kommer!» utgitt av Norges Fredslag.

Statlig overvåkning av egne innbyggere
Flere stater bruker i dag overvåkningsdroner mot egen befolkning. Den populære fjernstyrte Parrot quadcopteren viser at utviklingen innen det sivile dronemarkedet er omfattende. Utbredelsen av  førerløse passasjerfly, biler og transportdroner er fortsatt et stykke unna. Det er allikevel åpenbart at våpensystemer lett kan kommersialiseres for det sivile forbrukermarkedet. Det samme kan sies om overføring fra sivil til militær teknologi. Dagens lekedroner kan være en precursor (forløper) for svermbasert overvåkning.

Asymmetrisk krigføring
Med støtte fra altseende satelitter skulle man tro dagens supersoldater og bevæpnede droner var en dødbringende kombinasjon. Beklageligvis er dagens slagmark like mye en ideologisk krig om hjerner som en fysisk maktkamp. Vestens begreper om å ”vinne en krig” er irrelevant i de Taliban-kontrollerte Afghanske fjellene. Over tid kan fleksible og nedskalerte militære grupper være uovervinnelige selv for hypermoderne tunge militærmakter. Det er på tide vi stiller oss selv spørsmålet; er det mulig å oppnå en militær eller politisk seier under slike premisser?

Femte generasjon krigføring
Asymmetrisk krigføring regnes ofte som fjerde generasjons krigføring. Nettverk, celler og lederløse organisasjoner er nøkkelbegreper for å forstå fjerde generasjon krig. I den senere tid har vi sett en fremvekst av en femte generasjon krig hvor såkalte soloterrorister og selvradikaliserte individer utfører uforutsette angrep mot sårbar infrastruktur. Både ABB her i Norge og radikale islamister i utlandet har vist seg å kunne gjennomføre avanserte terrorhandlinger mer eller mindre på egen hånd.

P2P våpensystemer
Samtidig som evnen til å føre krig ironisk nok kan sies å være ”demoktratisert” blir mulighetene for DIY (gjør det selv) våpen stadig mer tilgjengelig. Den tradisjonelle overføringen av teknologi fra militæret til det sivile kan se ut til å endre retning. Hobbyprosjektet ”Distributed Defense” ønsker å konstruere en CAD-modell av et fungerende våpen. Ideen er at alle med en 3D printer skal kunne laste ned og skrive ut sitt eget våpen. Dette er ingen grunn til bekymring da det militærindustrielle komplekset eier rettssystemet og vil stoppe piratkopier av 3D objekter omgående.

Psykologisk krigføring
Selv ikke forsvarets mest prestisjefylte avdelinger innen psykologisk krigføring er untatt angrepet nedenfra. Grupper som Wikileaks, Anonymous og mange mer eller mindre organiserte hackergrupper bedriver systematiske angrep mot media, verdibærende institusjoner og andre symbolsk viktige organisasjoner. Eksempelvis har Reuters med flere andre blitt utsatt for planting av falske nyheter. Hensikten er ikke nødvendigvis militær eller økonomisk gevinst men en politisk protest mot etablert makt.

Etiske dimensjoner og simulering av krig
Genevekonvensjonen  har gitt oss etiske retningslinjer for krigføring. Den stadig lengre avstanden mellom slagmarken og krigsherrene gjør at krigens galskap blir mindre synlig for utøverne. Avstanden fra Observasjon via satelitt og Orientering via internett til avgjørelsen om å avfyre for å drepe er lang. Synet av konsekvensen på slagmarken kan fjernes med ”av-knappen” på monitoren.

Fremtidens slagmark.
Det er ikke vanskelig å se for seg fremtidige soldater rekruttert via krigsspill. Det amerikanske forsvaret bruker allerede krigsspill både for rekruttering og propaganda. Mind control, etniske genbomber og geoengineering er populære begreper når fremtidens krig skal diskuteres. Eksotiske våpen kan være fascinerende for hjernetrimmens skyld. Virkeligheten er sannsynligvis at fremtidens slagmark defineres av tenåringen i nabohuset.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: