Skip to content

Sammenbruddets anatomi: kollaps og forfall i vår tid

oktober 15, 2012


Vi lever i en tid med dyptgripende økonomisk, økologiske og demografiske forandringer.

Historien forteller oss at det som en gang var høyverdige sivilisasjoner har gått i oppløsning og forsvunnet over få generasjoner. Veien fra Romerrikets fall til dagens vaklende verdensorden er overraskende kort.

Korrupsjon, grådighet og overekspansjon er tidløse fenomen. Mange har prøvd å forklare årsakene til et kollaps av store og tilsynelatende sukksessrike sivilisasjoner. Historikere som Arnold Toynbee, antropologen Joseph Tainter og filosofen Oswald Spengler prøvde alle å forklare opplevelsen av forfall i sin samtid.

Teorier og forklaring på det komplekse samspillet mellom drivkrefter som forårsker oppløsning og ustabilitet er naturligvis preget av sin samtid. Hvilken relevans har så de mange historiske kollapser for dagens potensielt forestående kollaps?

Forfall gjennom tidene

Mens Toynbee kritiserer manglende innovasjon av organisatorisk kapasitet for problemløsning i mellomkrigstiden og utover ser Tainter på nåtidens begrensede tilgang på grunnleggende råvarer og energi. Begge identifiserer kritiske faktorer for samfunnets overlevelsesevne.

Den tyske pessimisten Spengler er kjent for boken ”Der Untergang des Abendlandes” fra 1918. Han og mange av dagens konservative setter fokus på kulturelle og etniske motsetninger som fienden av et varig stabilt samfunn.

Kollaps, sammenbrudd og forfall kommer i mange fasonger. En katastrofe kan være drastiske og kommer ”over natten” mens andre er gradvise og vanskelig å identifisere i samtiden. Den historiske ideen om sykliske svingninger står fortsatt sentralt innen økonomisk teori og med dagens modelleringsverktøy kan komplekse årsakssammenhenger og relasjoner illustreres og simuleres. Så hvordan går det egentlig med utsiktene våre?

Dagens dommedag

Dagens dommedagsprofeter, eller snarere dommedagsprofessorer, som Jared Diamond har en bredere og mer sammensatt tilnærming til kollapsens topologi enn sine historiske forløpere. Diamond ser på den økologiske balanse i lys av økonomisk vekst og systemdynamiske modeller. Klimaendringer har i seg selv sparket beina under tidligere sivilisasjoner så hvorfor skulle vi være mer motstandsyktige mot slike endringer?

Her til lands kom nettopp kommunisten Pål Steigan med boken”Sammenbruddet” som beskriver scenarier for hva som kalles ”The Perfect Storm”. En slik perfekt storm er et unikt punkt i historien hvor langsiktig endringer sammenfaller og forårsaker et systemisk sammenbrudd.

Steigan utpeker finanskrisen, klimakrisen og energikrisen hvor vi har nådd toppen av den globale oljeproduksjon (”peak-oil”) som bekymringsverdige ”precursors” for kollaps. I tillegg kommer Kinas enorme økonomiske vekst som en av ”skurkene” på radaren til Steigan. Slike sammenfallende ”enablers” kan utløse selvforsterkende årsaker til et nærtstående, eller allerede pågående, sammenbrudd – mener Steigan. Hør mer om boken og grundig diskusjon av relatert tema i radioprogrammet Verdibørsen på NRK P2.

Finanskrisen har minnet oss på samfunnets sårbarhet gjennom å forårsake enorme økonomiske tap, massearbeidsledighet og utbredt sosial uro. Vår evige optimisme og klokketro på økonomisk vekst har lenge holdt den sykliske økonomiske evolusjon i live. Joseph Schumpeter’s ide om kreativ ødeleggelse tilegger også økonomisk kriser et potensiale for neste bølge av økonomisk vekst. Økonomiske nedgangstider er en del av det økonomiske systemet og er nødvendigvis ikke nok til å velte det moderne samfunn.

Resiliente samfunn –motstandsdyktighet og tilpasning

Innen klimaforskning har begrepet ”resilience” fått en stadig viktigere plass. Komplekse samfunn krever en bevisst prioritering av motstandsdyktighet, tilpasningsdyktighet og evne til å absorbere store endringer i omgivelsene. Drastiske klimaendringer krever robust intrastruktur og dynamiske organisasjoner. I tillegg trenger vi en dyptgripende og gjennomgående kulturell resilient praksis.

Vi ser en voksende forståelse for alvoret ved samfunnsmessige omveltninger. Uavhengig av om den utløsende faktor er drastiske klimaendringer eller vedvarende finanskriser trenger vi solide katastrofeplaner. Beklageligvis ligger det også en tregheten i vår kollektive tilpasningsdyktighet og det er lett å stille seg spørsmålet; ”hvorfor skal jeg bruke mindre når alle de andre overforbruker?” Greier vi som enkeltmennesker å overkomme vår kollektive handlingsforsinkelse?

Kniven på strupen

Vi kan ikke bli ofre for en global ”tragedy of the commons” hvor alle tenker på sitt uten forståelse av konsekvensene før det er for sent. Vi har en plikt om å opplyse myndigheter og befolkning om risikoen for et globalt ”die-off scenario” hvor det moderne samfunnet opphører slik vi kjenner det. Fra hulemannens klubbe til dagens risiko for global atomkrig, dødelige pandemier eller et altutslettende meteroittnedslag har mennsket alltid levd med overhengende trusler.

Det er lett å bli latterliggjort for en paranoid frykt for en altoppslukende katastrofe. Konspirasjonskulturens fiksering på Mayakalenderens ”slutt” i 2012 er illustrerende for samtidens fascinasjon av dommedag. Det potensielt farlige utfallet av en stadig raskere utvikling innen nettbasert overvåkning, kunstig intelligens, syntetisk biologi og nanoteknologi gjør ikke det spekulative trusselbildet mindre skremmende.

Vi trenger ikke flere skrekkscenarier – vi har kniven på strupen allerede. Vårt eneste håp er å lære av fortiden og skape en robust strategi for samtidens og fremtidens trusler mot vår eksistens. Vi er forpliktet ovenfor planeten og fremtidig generasjoner til å stoppe en kollaps i vår tid.

PS. Oswald Spengler lever tydeligvis videre.
Jeg har ingen sympati for Kurtagic’s verdensanskuelse men foredraget er illustrerende
for mentaliteten i bevegelsen «the new right».

Lytt til foredraget til Alex Kurtagic på konferansen Identitarian Ideas IV:

One Comment

Trackbacks & Pingbacks

  1. Bokomtale: Mafia i Norge | Torggata Blad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: