Skip to content

Bokomtale: 2052 – A Global Forecast for the Next Forty Year

mai 31, 2012

Alle normalt empatiske mennesker har en emosjonell tilknytning til naturen som omgir oss. Inntil Jørgen Randers gikk til psykolog pleide han å gråte da han så omfanget av avskoging verden over. Noen tar tydeligvis miljøproblematikken mer personlig enn andre. I boken «2052: A Global Forecast for the Next Forty Years» ønsker Randers å vise oss hvordan fremtiden kan bli om vi lar apatien råde.

Randers oppnådde en slags gurustatus blant miljø- og fremtidsforskere med boken «Limits To Growth» som ble publisert sammen med Meadows og Behrens i 1972. Boken var basert på systemdynamiske modeller og tegnet et dystert bilde av fremtiden om menneskeheten ikke tok energiforbruk, befolkningsvekst og klimaendring på alvor. Med en tidshorisont mot år 2100 ble boken kontroversiell og brukes ofte som referanse i konspirasjonslitteratur. «Limits to Growth» blir av mange sett på som et manifest for elitens ønske om avbefolkning og befolkningskontroll.

Førti år etter den opprinnelige «Limits to Growth» ønsker Jørgen Randers og Club of Rome oppdaterte fremtidsutsikter. Fremskrivninger (forcasts) skiller seg fra scenariometodikkens utforskning av alternative fremtider og fokuserer heller på å beskrive en mest mulig sannsynlig og realistisk fremtid. I tillegg til mengder av statistikk, en system dynamisk modell og et Delphi-panel av fremtredende forskere er boken like mye en analyse av den vestlige elite og Jørgen Randers selv.

Den klassiske system dynamiske modellen, «Overshoot and Collapse«, er gjennomgående for boken. Ekspertuttalelsene (Glimpses) kan tidvis være repeterende i sin pessimisme. At Randers alltid sier seg enig i uttalelsene og er uten innsigelser gjør boken til en øvelse i konformitet. Jeg savner generelt mer fokus på resilience (økologisk tilpasningsdyktighet) og «survival skills» i et frådende miljøinferno. Noe mer enn at det kan være lurt å lære barna dine å snakke kinesisk. Hverken nanoteknologi, syntetisk biologi, kunstig intelligens eller nye økonomiske systemer som bitcoins blir omtalt. Dette til tross for at Randers opererer 40 år inn i fremtiden.

Boken inneholder stort sett ikke mange kontroversielle ideer. Randers inrømmer selv å være klokketro til etablert konsensus i «main stream» klimaforskning. Min allerede labre interesse for klimaendringer tøyes til bristepunktet av spekulasjoner i antallet grader vi kan regne med av oppvarming mot 2050. Dette finnes det tusenvis av bøker om fra før og flere kapitler i boken er som hentet fra Climate Change 101. Uten de til tider interessante ekspertuttalelsene kunne boken fint vært pensumlitteratur på en videregående skole.

En artikkel om en kommende generasjonskrig er forfriskende i en ellers tung og sakprosaisk tekst. I tillegg får vi vite alt om fremtidens matproduksjon, energibruk og co2-utslipp til automatiserte slagmarker og virtuelle verdener (sic.). Til og med fisken får sin fremtid belyst i avsnittet Fish Futures. Mye kan høres ut som drøvtygging for blaserte futurister mens andre kanskje finner noe nytt og interessant. Direkte rosenrødt kan det ikke sies å være.

Bokens mest interessant kapittel sammenligner egne modeller med andre og gir et tilbakeblikk på «Limits to Growth». Det er slike selvransakelser som gir et innblikk i Randers og andre futuristers mentale modeller. Her forklares blant annet bruken av system dynamiske modeller og hvordan fremskrivningen i «2052» skiller seg fra scenariene i «Limits to Growth». Her forklares grunnleggende systemdynamiske egenskaper som treghet og likevekt i modellene. Hadde boken hatt større fokus på systemdynamikk og flere slike refleksjoner hadde den blitt mer interessant.

Alt i alt er boken er en bekreftelse på at fremskrivning som metode både kan bli pompøst og irrelevant. Antallet forutsetninger som stilles og usikkerheten rundt teknologiske gjennombrudd gjør fremskrivninger til en offentlig mental masturbasjon i selvsikkerhet. I bokens wildcards, årsaker til diskontinuitet i utviklingen, forsøker Randers å belyse potensielt radikale endringer. Som wildcards nevnes muligheten for atomkrig, uteblivende peak-oil, en ny og mer omfattende økonomisk kollaps og nye revolusjoner i Kina og USA. At en global pandemi kan utrydde 2 milliarder sees på som en effektiv løsning på miljøproblemet. Randers burde ta seg en prat med Pentti Linkola.

Det er her den store konspirasjonen kan skimtes. Club of Rome er nemlig ingen vanlig gutteklubb. At industrialister og akademikere har en felles interesse i å konstruere verdensbilder som befester deres posisjon er ikke nytt. Jeg har ingen tro på at Club of Rome inngår i et konspiratorisk nettverk (NWO) for å avbefolke planeten. Allikevel skal ingen fortelle meg at det ikke finnes tydelige kulturelle (konservative) og økonomiske («den grønne industrien») interesser både hos Randers og de mange bidragsyterne.

I tillegg til flere norske bidragsytere som Jens Ulltveit-Moe, Terje Osmundsen, Thorvald Moe, Dag Andersen, Dag O. Hessen, Erling Moxnes og Harald Siem finner vi en rekke internasjonale forskere. Jeg nevner; Carlos Joly, Chandran Nair, Paul Honen, Karl Wagner, Robert W. Corell, Herman Daly, Jonathon Porritt, David Butcher, Mathis Wackernagel, Chris Tuppen, Thomas N. Gladwin, Ugo Bardi, John Elkington og Stephan Harding blant mange andre.

Les boken om du vil forstå Jørgen Randers, den etablerte verdensanskuelse og elitens forventninger til en turbulent fremtid.

Kjøp boken her.

Paperback: 304 pages
Publisher: Chelsea Green Publishing (June 13, 2012)
Language: English
ISBN-10: 1603584218
ISBN-13: 978-1603584210

PS. Denne bokomtalen er produsert på en miljøvennlig måte utendørs i den frie sørlandsnatur på en Asus Transformer Prime.

3 kommentarer
  1. Reiel Folven permalink

    Boka påstår at befolkningsveksten snart går mot null. Det ødelegger mye på seriøsiteten,

    Lik

  2. Hei, jeg har lagt til en link til deg på bloggen min teknologinyheter.com i seksjoner om norske blogger. Når det gjelder denne boka så lurer jeg på om du har lest George Freidman: forecast of the next hundred years http://teknologinyheter.com/2010/10/19/george-friedman-verden-de-neste-hundre-arene/ . Der har du spekulativ bok! Den du anmelder er ganske edruelig til sammenligning.

    Lik

  3. Friedman fikk dårlig omtale i Future babble av D.Gardener. Anbefales. Randers fikk kritikk på ecoglobe.ch.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: