Skip to content

Bokomtale: Carpe Futurum! Kunsten å forberede seg på fremtiden

desember 5, 2011

Norsk faglitteratur om fremtidsforskning er en sjeldenhet. Det første norske fremtidsstudiet ”Scenarier 2000” resulterte i en rapport utgitt i 1987 og skapte kortvarig offentlig debatt. Arbeidet ble ledet av Terje Osmundsen og involverte en rekke samfunnstopper, blant andre Jonas Gahr Støre. Selv om boken var pionérarbeide i Norge var den preget av arven fra prognosemakerne og resulterte i lite provoserende referansescenarier.

We are prisoners of our own metaphors,
metaphorically speaking…”
– R. Buckminster Fuller

I 2004 prøvde psykolog Per Espen Stoknes seg med boken ”Lær av fremtiden”. Denne var heller ikke spesielt vellykket da den på en lite engasjert og reflektert måte presenterte diverse bedrifters scenarioprosesser. Den til nå meste omfattende kartleggingen av fagfeltet i Norge var i regi av William Fagerheim for Forskningsrådet med ”Foresight i Norge” fra 2009. Nå tar Jan Erik Karlsen og Erik Øverland fatt i faget i et forsøk på å gi en oversikt over dette vidtfavnende og mangefasetterte feltet.

Karlsen og Øverland tilnærmer seg fagfeltet med akademisk presisjon. Boken er basert på flere års erfaringer fra scenarioutvikling for både offentlig- og privat sektor. Øverland ledet også prosjektet ”Norge 2030” i Arbeids- og administrasjonsdepartementet som ble publisert i bokform med samme navn. I tillegg er Øverland medlem av FN-organisasjonen World Future Studies Federation.

Forfatterne ønsker i boken å gi fremtidsforskning et vitenskapelig alibi. Det noen med en viss ironi  velger å kalle futurologi har naturligvis slitt med dårlig rykte blant etablerte forskere. Hvordan kan man si noe gyldig og fornuftig om fremtiden? Hvilke krav stilles til vitenskapelig metode innen fremtidsforskning? Dette og mange andre innvendinger avklarer boken i sin innledning.

Forfatterne plasserer fremtidsforskning, foresight, fremtidsstudier, fremtidsanalyser og fremtidstenkning som en naturlig del av den akademiske perspektivismen (latin. Perspicere; «se gjennom, se tydelig»). Et forskningsfelt med en etablert metode som innfrir kravene til systematikk, kreativitet og kvalitet. Med sitt opphav fra militære analysemiljøer under den kalde krigen burde feltet ha en solid tradisjon å bygge på.

Dette er ingen overraskelse for de som har lest de mange grundige bøkene skrevet om scenarier og fremtidsforskning på engelsk. Så hva skiller en norsk bok om dette faget seg fra de utenlandske? Norges skiller seg på mange måter fra andre land med foresight-tradisjoner og vi har derfor mye å lære av egne fremtidstudier. Hva skal vi leve av etter oljen? Hvordan bør vi forvalte oljefondet? Slike og mange andre særegne norske problemstillinger gjør boken høyaktuell og etterlengtet.

I boken merker man seg tidlig at forfatterne har bakgrunn fra økonomi, sosiologi og filosofi. Dette gjør boken til mer enn en gjennomgang av metodene forbundet med fremtidsforskning. Her får vi en grundig analyse av hvordan vi som individer og organisasjoner forholder oss til tidsbegrepet og hvordan dette preger vår evne til å tenke fremover. Boken gir et innblikk i fremtidens ontologiske og epistomologiske særtrekk på en spennende og grundig måte.

Selv om boken er godt skrevet savner jeg større innlevelse i prosessene som beskrives. Kreativ og ”out-of-the-box”-tenkning rundt scenarier er en fascinerende opplevelse og fortjener større oppmerksomhet. Slike fenomen kan være vanskelige å beskrive med den akademiske stilen som er valgt i boken. Valg av sjanger oppleves tidvis som en begrensning og kanskje er reportasjen bedre egnet til å formidle opplevelsen av å delta i slike prosesser. Forlaget kunne også ha redigert  strammere i deler som oppleves repeterende.

Alt i alt gir boken en bred forståelse av betydning av foresight innen organisasjonsutvikling, næringsutvikling og i offentlig forvaltning. Både internasjonalt, regionalt og nasjonalt foregår det fortløpende foresight-prosesser. Allikevel etterlyser forfatterne større engasjement og mer strukturert fremsyn i norsk offentlig sektor:

”Alle stortingsmeldinger, offentlige utredninger og politiske strategier eller handlingsplaner synes å være underlagt normen til budsjettbehandlingen innenfor det året man befinner seg i, eller i beste fall innenfor den aktuelle legislaturperioden, at en robust langsiktig politisk investeringsstrategi blir umulig å gjennomføre.”

Frustrasjon over manglende langsiktig tenkning var en av årsaken til mitt tidlige engasjement innen fremtidsforskning. Det er betryggende å vite at flere ønsker å endre det rådende kortsiktige sneversyn. Forfatterne fremtrer med integritet da de også retter et kritisk søkelys mot sin egen bransje. Jåleriet og personfokuseringen blant profilerte fremtidsforskere, spesielt i utlandet, virker til tider useriøst og hemmer en mer vitenskapelig tilnærming.

Siste kapittel om ”Fremtiden til fremtidsforskning” går videre med ideer om hvordan foresight kan brukes som forskningsformidling men også som grunnlag for en direkte foresight-basert forskning. Her diskuteres hvordan nye fenomener som sosiale medier og finansielle instrumenter kan brukes som datagrunnlag for fremtidsstudier.

Dette er en av de mest omfattende bøkene skrevet om fremtidsforskning her til lands. Fra filosofiske betraktninger av tidsopplevelsen til detaljerte beskrivelser av forskjellige foresightmetoder er dette alt i alt en gjennomført tilnærming til en kompleks tverrfaglig disiplin. Dette er en meget god fagbok som passer for den som ønsker et dypdykk inn i futuristens verktøykasse.

Skrevet av Jan Erik Karlsen og Erik F. Øverland.
Utgitt av forlaget Cappelen Damm i 2010
Pris: 398,-
Sider: 278. Heftet. Bokmål
ISBN10: 8202261554 / ISBN13: 9788202261559

Kjøp boken her.

De mest etablerte miljøene med fokus på foresight i Norge finner man hos Forskningsrådets ”Foresight Program”, Polyteknisk Forening ”Nettverk for fremtidstenkning” og BI’s masterprogram ”Scenarios, Foresight and Strategy”.

Liker du uavhengig journalistikk? Støtt Plausible Fremtider.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: