Skip to content

DnB NOR liker Norges Bank; misliker den østerrikske skole

februar 9, 2011

Kyrre Aamdal i DnB NOR Markets angriper tanken om et økonomisk system uten en sentralbank. Les innlegget i Finansavisen. Thomas Kenworthy forsvarer seg på følgende måte:

Etterlevelse av Østerrikernes råd vil styrke økonomiens funksjonsevne kraftig;

Det blir slutt på de omfattende feilinvesteringene under de økonomiske oppturene. Kapital vil bli kanalisert fra spekulative prosjekter for å unngå inflasjon til industriell virksomhet. Pengenes kjøpekraft øker og kollektive lønnsoppgjør blir unødvendige. Internasjonal handel vil profitere på 1-3 felles valutaer. Vi får en stabil, forutsigbar økonomi til forskjell fra dagens manisk depressive forhold

Østerrikerne foreskriver også minimal statlig inngripen i økonomien med lave skatter, fjerning av toll, reguleringer, privilegier og overlatelse av oppgaver som skoler, samferdsel og helse til det sivile liv hvilket alt sammen vil være fordelaktig for verdiskapningen.

Dessverre har  østerrikerne blitt marginalisert av ideologiske årsaker. Karl Marx programfestet sentralbank i det kommunistiske manifest i 1848. Nasjonalsosialistene programfestet ”Frihet fra rentetyranniet” i 1920. Sivile løsninger er blitt betraktet som ekstreme av planleggerne og intervensjonistene.

Østerrikerne ser samfunnet som resultatet av organisk historisk utvikling. Komplekse fenomen som språk, byer, penger, handelsmønstre og kapitalstruktur oppstår ved at individer over generasjoner gjør små og store beslutninger slik de finner best. Samhandlingen skjer best innenfor rammen av kontraktsfrihet og eiendomsrett.

Det er umulig å kvantifisere fenomener med interaksjon mellom millioner av tenkende individer, produkter og tjenester. Hvordan skal man kvantifisere folks fremtidsplaner og preferanser for ulike varer og tjenester? Problemene med å kvantifiserbare samhandlingen betyr ikke at teoriene er feil. Derimot kan det være en tendens til at de som insisterer på kvantifiserbare størrelser fokuserer på forhold som lar seg måle, men som ikke fanger inn viktige forhold.

Årsaken til forretningssyklusen er bankenes manglende innskuddsdekning sammen med sentralbankens likviditetstilførsel. Bankenes utlån uten forutgående sparing gjøres mulig gjennom en rekke lover og institusjoner som tvungne betalingsmidler, likviditetstilførsel, innskuddsgarantier og sentralbank. Fenomenet er et eksempel på de alvorlige konsekvensene av manglende eiendomsrett og kontraktsfrihet.

Med full innskuddsdekning skjer utlån ved at pengene overdras fra ulåner til lånetaker. Pengene blir utilgjengelige for lånegivers konsum og økonomiske ressurser kan overføres til realiseringen av lånetakers langsiktige prosjekt.

Dagens utlån skjer med friske penger. Konsumet fortsetter da som før. Det blir kamp om de økonomiske ressursene og det viser seg at det blir vanskelig å gjennomføre de langsiktige prosjektene. Lånekundene får problemer med å betjene sine lån og krisen kommer til overflaten i det bankene kommer i vanskeligheter. Men krisen er egentlig en mistilpassning av kapitalstrukturen som følge av kredittekspansjonen.

Bruk av edelmetallene som betalingsmidler er kommet i vannry grunnet de gjentatte krisene under gullstandarden. Problemet er at bankene alltid (siden Peel’s act i 1844) har vært privilegerte institusjoner som har fått drive sin kredittekspansjon med staten som entusiastisk pådriver. Betingelsen for en harmonisk økonomisk utvikling er at pengene er innløsbare i gull altså full dekning for innskuddene. Slik var det ikke. Når Nixon stanset innløsningen av dollar i 1971 utgjorde gulldekningen for valutaene kun noen få promille.

En gjennomgang av Norges Banks pressemeldinger fra rentemøtene undergraver troen på de økonomiske ekspertenes kompetanse. Frem til sommeren 2007 varslet Norges Bank om vekst, den første indikasjon på at utsiktene er usikre finner man i august 2007. Først i desember 2008 annonserer banken at verdensøkonomien var i nedgangskonjunktur. I ettertid er det klart at krisen bygget seg opp over en årrekke usynlig for de som foregir å være eksperter. Man blir hverken ekspert av å ha makt eller hobbyøkonom av å stå på sidelinjen.

Les også «Intervju med sentralbanksjefskandidat Thomas Kenworthy – vil legge ned Norges Bank» på Infokrig.org.

From → Økonomi

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: