Skip to content

Michel Houellebecq / Les Particules élémentaires

april 28, 2010

«Skeleton Girl» av Trevor Brown.

Vestens langsomme selvmord. Der en nærmest samlet kulturs selvforståelse har betraktet kjølvannet av 1968 som et frigjøringens prosjekt – som et frihetens, framskrittets og likhetens prosjekt – der aner Hoeullebecq snarere hammerslaget som skal spikre igjen kistelokket for all framtid.
(…)
Og om Bruno er problemet så er Michel løsningen.

Hva er så Brunos problem? Og hva består løsningen av? Overfladisk betraktet er Bruno et nokså ordinært eksempel på et stykke lidenskap kledd i kjøtt, et menneske hvis liv satt seg fast i forestillingen om den evigvarende ungdomstid og som dermed forblir, selv i sin alderdom, et umodent menneske hvis forbigående kroppslige ungdom for all tid ble en bitter påminnelse om forgjengelighetens mysterium.

Men hva var det som kuliminerte i Vesten post-1968? Hvorfor var resultatet av det Peter Sloterdijk kaller massenes emanisipasjon snarere det atomiserte individ enn oppfyllelsen av drømmen om menneskehetens brorskap? Sloterdijk illustrerer det med hvordan individene sitter med hvert sitt TV-apparat mens de ser på de samme programmene. Massen er frigjort – men dette er et avstandens felleskap. Og denne atomiseringen er på samme tid Brunos frihet og Brunos forbannelse.

For Bruno, som representerer den kroppslige del av regnestykket, finnes det ingen løsning. Brunos naturlige endestasjon er galehuset. Men Michel? For Michel er Brunos skjebne et eksemplarisk kasus, han er, når alle personlige og individuelle nykker taes vekk, en representant, ikke bare for en generasjon, men for en sivilisasjon.

Og den samme atomiseringen som setter grenser for Bruno trekker også opp grensene for Michels intellektuelle bestrebelser: svarene er allerede gitt, spørsmålene er forkastet – det som gjenstår for Michel er å finne et svar som en gang for alle opphever muligheten til å i det hele tatt stille spørsmål.

Og løsningen? Vitenskapsmannen Michel sørger for at Zarathustras profeti om at ’det siste mennesket er uutryddelig som jordloppen’ blir oppfylt – Michel sørger for at det siste mennesket lever evig.

Michel sørger for at Bruno blir evig…

Fra Vama Marga.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: