Skip to content

Frimurerprofessor: Vi må skrive deler av historien på nytt

mai 18, 2009

Akademisk frimureri

Det finnes bare et professorat i frimureri på verdensbasis. Fra midten av fjoråret er det en 37-årig trebarnspappa fra Skåne som innehar tittelen. Andreas Önnerfors er et levende bevis for unntaket som bekrefter regelen at akademisk verdighet kommer med alderen.

…Men for det lille akademiske frimurermiljøet var det nok en overraskelse at ”ynglingen” med bakgrunn fra det internasjonalt sett nokså sære svenske systemet fikk den ettertraktede stillingen ved Universitetet i Sheffield i kamp med internasjonale størrelser med langt større erfaring.

– Internasjonal frimurerforskning er et meget lite miljø. En del historiske forskere bruker frimureriske kilder i deler av sitt arbeid, men det er de færreste som studerer frimureriet som historisk fenomen. Årsaken er først og fremst at det bortsett fra USA og  Storbritannia ikke finnes økonomiske midler som kan fordre et slikt miljø. Derfor blir frimurerisk forskning først og fremst et felt for amatører som gjør en stor innsats på hobbybasis. Og det er meget verdifullt i seg selv, men dessverre lite rasjonelt og med liten struktur.

– Hvor står internasjonal frimurerforskning i dag?
– Vi strever med å komme ut av Victoriatidens form for forskning. De teser som ble frembrakt av de første reelle frimurerhistorikere rundt stiftelsen av verdens første forskningsloge ”Quatuor Coronati” i London i 1880-årene, har vært god latin helt opp i vår tid. Men vår tids forskere (en god blanding av profesjonelle og amatører) har rokket ved disse såkalte ”Gould-tesene”.

– Hva innebærer dette?
– Vi må slutte å si at moderne frimureri ble født i 1717. Vi har sikre historiske bevis for arbeidende loger helt tilbake til 1500-tallet. Og innen vårt system må mange detaljer rundt von Hund og Strikte Observanz samt Tempelherreordenen skrives om. Det nytter ikke lenger å si at det er tankegodset og ikke de historiske kjensgjerningene som teller for vår læremåte. Og det er ingen fare ved å hevde slike syn, for det kommer ikke til å endre en millimeter på vår læremåte.

Hvor står Det svenske system innen internasjonalt frimureri?
– Mange nordiske frimurere tror fremdeles at slik vi praktiserer frimureri, sånn er det også ute i den store verden. Det er helt feil. Vårt kristne system er en meget liten del av den internasjonale frimurerfamilien – mindre enn to prosent. Og vår tilknytning til kristendommen er fjernt for de aller fleste brødre ute.

– Hvor viktige er forskningslogene for frimureriet?
– De gir de frimurere som er interessert i å arbeide med sitt frimureri i litt utvidede former en sjanse til å realisere seg. Det som trenges er et bedre samarbeid mellom akademia og logene på en slik måte at våre ritualer og læremåter forblir innenfor logens dør, mens forskerne får adgang til arkivene våre. Det vil kunne bli et fruktbart samarbeid som begge vil tjene på. Vi er en av den vestlige verdens eldste organisasjoner som sitter på interessant materiale som kan brukes langt utover vår egen sfære.

Rett fra siste nummer av Frimurerlosjens eget Frimurerbladet.

From → Kunst

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: