Skip to content

Panikkpandemi?

mai 8, 2009


Grisen: et offer for menneskelig idioti

God informasjon er først og fremst riktig informasjon. Hva er f.eks. en pandemi? Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen startet sitt eget forberedte innlegg på pressekonferansen med å svare på det spørsmålet: «Sagt på norsk er en pandemi et utbrudd av en svært smittsom sykdom som har høy dødelighet og som det er vanskelig for samfunnet å håndtere – i den forstand at det er mange som blir syke, det er vanskelig å få kritiske samfunnssektorer til å fungere, og de mest sårbare gruppene er de mest sårbare også i denne situasjonen.» Og videre: «Det er mest naturlig å ta utgangspunkt i den verste pandemien vi har sett så langt, spanskesyken.» Med bakgrunn i denne definisjonen og med dette utgangspunktet var det ikke så underlig at noen hver ble engstelig da Verdens helseorganisasjon (WHO) et par dager senere annonserte at en pandemi kunne være nær forestående.

Michael J. Ryan, lege og leder for «global alert and response team» i WHO, understreket derimot at en pandemi i denne sammenheng beskriver den geografiske spredningen av viruset, ikke hvor smittsomt eller dødelig det er. Man kan ha pandemisk spredning av mild, ufarlig influensasykdom. WHOs alarmnivå 5 (av 6) betyr at sykdommen sprer seg i lokalmiljøer – ikke bare innad i husholdninger og via reisende – i to land, i dette tilfellet Mexico og USA. Alarmnivå 6, en pandemi, er definert ved at sykdommen sprer seg i minst ett annet land i en annen verdensdel. Dette høres litt annerledes enn den norske helsedirektørens definisjon.

Tillit til informasjon i tilspissede situasjoner står og faller med korrekte detaljer. Når statusmeldingen fra Helsedirektoratet 1.5. 2009 innledes med at «Helsedirektoratet følger WHO og bytter navn på svineinfluensaen til Influensa A (HN1N)», er det ikke helt betryggende. Det skulle selvsagt stått H1N1. En bagatell? Kanskje. Eller når helsedirektøren på pressekonferansen 27. april sier at i verste fall kan 40 % bli syke samtidig (min utheving) og at dette selvsagt vil få store konsekvenser for sentrale funksjoner i samfunnet. Utsagnet ble gjentatt i ulike medier – senest i Aftenposten 2.5. 2009. Det riktige er at man i pandemiplanen i verste fall så for seg at 25 % av befolkningen ble syke over en periode på et halvt år og at pårørende i tillegg måtte være borte fra jobb for å ta seg av de syke.

Det gjelder også å unngå dobbeltkommunikasjon. Når myndighetene f.eks. den ene dagen sier at munnbind ikke bør brukes og pandemikomiteen dagen etter bestiller 15 millioner slike, er det lett å bli forvirret – selv om bestillingen har en fornuftig begrunnelse. Og hva kommuniserte helsedirektør Bjørn-Inge Larsen da han ble intervjuet av Dagens Næringsliv på kontoret 1. mai? «Hva gjør du i helgen?» spurte intervjueren. «Denne influensautfordringen er noe vi kommer til å jobbe mye med i lang tid. Derfor er det viktig at vi allerede nå begynner å tenke på hvordan vi skal verne medarbeiderne og meg selv, slik at vi ikke blir overarbeidet,» svarte Larsen og fortsatte: «Derfor tar jeg meg helt fri fra i morgen av.» Hva skulle man tro? Var situasjonen så alvorlig og beredskapsplanen så dårlig at ansatte i Helsedirektoratet allerede etter en snau uke var overarbeidet? Og hvis situasjonen var så alvorlig, hvorfor dro den øverste ansvarlige på hytta?

Fra lederen i Tidsskrift for Den norske legeforening. Ikke så raskt der C. Haug – hva med «Leger hamstrer Tamiflu til seg selv» i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: