Skip to content

Dårlige tider er helt naturlig

mars 28, 2009

Ill. fra «Blackouts and Cascading Failures of the Global Markets»,
Scientific American.

UPDATE: Economist Intelligence Unit, Special Report «Manning the barricades» (PDF). Se også deres scenarier for finanskrisen.

Organisasjonsrådgiver Espen Stoknes blir intervjuet i Aftenposten:

Altså at det ikke kun er snakk om en metafor, men at både gener og samfunnsstrukturer har en iboende «bevissthet»?

–En slik systembevissthet ligner nok ikke på menneskelig bevissthet, men vi kan godt si at systemer har en egen form for intelligens. De finansielle systemene, som har mange aktører som er tett forbundet med hverandre, får det vi kaller emergente egenskaper, helhetsegenskaper, som ingen har kontroll over. Det vet vi fra både kvantefysikk og biologi. Tidligere ville økonomer forsøkt å forklare det som skjer med begreper fra fysikken, men på grunn av finanskrisen mister vi tiltro til den klassiske økonomiske forklaringsmodellen, sier Stoknes. Han venter at det nå vil komme en rekke teorier som forsøker å forklare finanskrisen med denne biologiske logikken i bunnen.

–Hva kan disse nye modellene bidra med hvis de blir tatt i bruk?

–De vil medføre større evne til helhetstenkning, mindre skråsikkerhet, større aksept av mangfold og brudd. En evolusjonsteoretisk tenkning er mer i overensstemmelse med naturlig systemdynamikk. I dag har vi økonomiske modeller som er basert på langsiktig likevekt og som er statiske. Det er et problem – fordi vi er dynamiske, påpeker Stoknes . Det er også naturen vi er avhengig av.

Stoknes går i gang med å tegne opp ned-trekanter i luften med begge hender.

–Sånn oppfører naturen seg, forklarer han. Evolusjonen skaper et stadig større mangfold av arter, for så å møte på plutselige utryddelsesperioder, sånn: De glidende hendene sklir skrått utover og illustrerer vekst, før bevegelsen plutselig kollapser, hendene møtes på midten og en epoke ser ut til å være over. Slike epoker får ofte en brå slutt ved at det skjer noe stort, som en klimaendring, sier Stoknes.

–Eller en finanskrise?

–Ja, en finanskrise kan sees som en brå utryddelsesperiode som igjen rydder grunnen for ny mangfoldsvekst. I lokal målestokk er Kongsberg Våpenfabrikk et godt eksempel på slike mekanismer: De gikk dundrende konkurs på 1980-tallet og et stort mangfold av mindre bedrifter vokste frem i konkursens kjølvann. Det var slike fenomener den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter kalte kreativ destruksjon, sier Stoknes.

–Så en finanskrise er nærmest et gode?

–Vel, det er skummelt å si ja til det, men faktum er at en katastrofe i ny og ne er helt nødvendig for videre utvikling. Det kan virke etisk betenkelig å tenke slik, en dinosaur ville neppe vært fornøyd, men faktum er at hvis dinosaurene hadde overlevd, ville vi neppe vært her.

–Det er en rik tenketradisjon for kompleksitet på forskningsnivå, sier han. Spørsmålet er om dette vil vinne innpass i den klassiske økonomien. Det er jeg mer skeptisk til.

–Hvorfor skeptisk?

–Vel. De gamle modellene må dø ut først og slikt tar tid.

Stoknes mener finanskrisen uansett stimulerer til større ydmykhet, fordi vi nå tydelig ser våre begrensninger.

–I fremtiden kan vi ikke basere alt på rasjonalitet alene, vi må kombinere rasjonalitet og intuisjon, det vil gi en bredere tilnærming. Som antagelig vil føre til at vi er mer føre var.

–På hvilken måte kan man bruke intuisjonen i denne sammenheng?

–En måte å la intuisjonen komme til orde på er å skrive ut fremtidsbilder.

–Skrive ut?

–Se det for seg. Lage scenarier uten å fordømme det som virker ulogisk eller lite troverdig.

–Det er fristende å spørre hva vi skal med scenarier som virker ulogiske og lite troverdige?

–Det er snakk om å skape en mental beredskap. Vi er bedre rustet for å møte store endringer – som finanskrisen – på en mer konstruktiv måte hvis vi bruker intuisjonen i tillegg til det rasjonelle. Nå er det mange som først og fremst har fått panikk fordi det utenkelige skjedde. De økonomiske modellene vi har i dag, gjør at vi er dømt til å halse etter utviklingen og forsøke å gjenopprette balanse. Med nye modeller og måter å tenke på kan vi se endring som noe konstruktivt og interessant, noe som gir muligheter snarere enn noe vi snarest må «rette opp» og tvinge tilbake på det gamle sporet, sier Stoknes, mens han så smått begynner å pakke sammen for å gå videre til neste avtale.

–Og hvilke konsekvenser får det for økonomene hvis de begynner å akseptere denne kompleksiteten?

–Da må de lære seg å elske usikkerhet.

Gjør du det selv?

Stoknes smiler og tar på seg den grønne jakken. Ja, sier han. Det er det jeg lever av.

Jeg frykter noen har glemt eller bevisst utelukker en viss faktor i en slik forståelse av finanskrisen.

Les også noen praktiske råd og alternativer for finanskrisen på The Doomer Report og smak på ordet «avglobalisering».

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: