Skip to content

Bistandsbedraget

mars 9, 2009

Verdens fattige trenger ikke flere hvite velmenende eksperter til å fortelle hvordan et land skal drives. Dambisa Moyo er ung kvinne fra Zambia som interesserte i blant annet London, Washington, Johannesburg og regjeringen i Rwanda i disse dager hører på. Grunnen er hennes bok «Dead Aid: Why Aid is Not Working and How There is a Better Way For Africa».

CV-en til Moyo inkluderer en doktorgrad i økonomi fra Oxford og hovedfag i statsvitenskap fra Harvard, rådgiverjobb i Verdensbanken og kapitalforvalter i Goldman & Sachs. «Bistanden har vært og er en total politisk, økonomisk og humanitær katastrofe for de fleste u-land» konkluderer hun. Rike land har gitt om lag sju trillioner kroner i u-hjelp til den fattige verden de siste 50 år. Moyo påpeker at fra 1970 til 1998, da uhjelpsnivået var på sitt høyeste, steg fattigdommen i Afrika fra 11 prosent til 66 prosent.

Hun mener det er «et ikke uttalt, snikende syn om at problemet med Afrika er afrikanerne, at de kulturelt, mentalt og fysisk er skapt forskjellige […] at de ikke er i stand til å utvikle seg uten råd og hjelp.» Vestlige givere synes synd på afrikanerne, dermed ignorerer de korrupsjon og bistandsavhengigheten er blitt Afrikas narkotika. Det er også vårt sovemiddel, kan vi legge til.

Fra Dagbladet som viser til Dead Aid«. Se også DN sin artikkelserie om Norsk senter for demokratistøtte som har fått 47 millioner fra UD siden 2003 – uten å ha utrettet en eneste ting utover å sette opp en webside og å besøke u-land. Ren bistandsturisme.

Mitt spørsmål er: har alle fått så god samvittighet (på feil premisser) nå at vi kan begynne å se på de reelle årsakene til u-landsproblematikken?

From → Politikk, Strategi

One Comment
  1. The Freaky Hijiki permalink

    Ja, u-hjelpsgreiene er faenmeg latterlig. Det er avlat; å kjøpe seg god samvittighet.

    Permanent forandring er mulig i Afrika (og andre u-land), men da MÅ ting forandres på et ganske grunnleggende nivå. U-landenes gjeld må slettes (de har vel betalt den x antall ganger allerede, men pga rentene så tar den aldri slutt), og verdensbanken og IMF må dra til seg sine silkebekledde gribbeklør.

    Hele verden kunne fått det mye bedre, slik jeg ser det, om det hadde blitt tatt grundig grep for å fjerne det klamme grepet de internasjonale bankfamiliene har hatt på verden de siste 200+ årene.

    Siterer bestemor Rothschild (ca 1820): «Uten mine gutter blir det ingen krig».
    Men krig ble det jo…

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: