Skip to content

Undervåkning: et forsvarsverk mot totalitær overvåkning

januar 26, 2009

Stagnert personvernsdebatt

Personvernsdebatten har stagnert og er basert på feil premisser. All den gode viljen bak personvernskommisjonens utredning ”Individ og integritet” (NOU 2009-1) kan ikke stoppe internasjonale overvåkningssystemer. Gisle Hannemyr i personvernkommisjonen innrømmer at moderne systemer for overvåkning er så omfattende at den har en totalitær karakter. EUs datalagringsdirektiv, den svenske FRA-loven eller USAs ”Echelon” lar seg ikke stoppe av norsk godvilje.

Personvernkommisjonen foreslår blant annet et grunnlovsfestet personvern og effektivisering av Datatilsynet. Kommisjonenen mener at slike tiltak vil fremme personvernet innen viktige områder som helse, samferdsel og arbeidsliv. Forslaget om å innføre en avgift for bruk av overvåkningskamera viser hvordan staten kan regulere bruk av ny teknologi. Hensikten skal være å fremme en kost/nytte-analyse ved bruk av overvåkningsutstyr.

Omfanget og dybden av overvåkning av våre liv går langt utover storebrorsamfunnet beskrevet i George Orwells 1984. Mange faller i fellen for å se på dette som en trygghetsforanstaltning. Realiteten er at personvern innskrenkes og tilgangen på overvåkningsdata forbeholdes visse rettighetshavere. Samfunnsproblemene oppstår først når overvåkningssystemene blir brukt mot deg, bevisst manipulert eller gir andre fordeler på din bekostning.

Det egalitære overvåkningssamfunn

Ubalanse mellom tilgangen på overvåkningsdata er kjernen av dagens dilemma. Vi er kommet forbi punktet hvor personvernet kan bevares og vi er tvunget til å finne nye løsninger. En egalitær fordeling av overvåkningsdata ville sørge for en likhet for personvernet, eller mangelen derav. Mange leter i dag etter løsninger for et balansert overvåkningssamfunn.

For å motarbeide utviklingen mot en totalitær overvåkningsstat er det ønskelig å distribuere tilgang på overvåkningsdata i et samfunn hvor alle kan se alle. Allerede i 1785 foreslo samfunnsforskeren Jeremy Bentham et fengsel hvor en fangevokter kan se alle fangene. Konstruksjonen fikk navnet panoptikon og brukes fortsatt. Konseptet må reverseres slik at alle fanger (individer) har tilgang på fangevokterens ”øye” eller overvåkningsdata.

En tilnærming til denne ideen finnes vi uttrykt i det engelske begrepet ”sousveillance” som direkte oversatt til norsk betyr undervåkning (fr. sous-/sur-veillance). Allerede i 1980 hadde Steve Mann en prototype på hva han kalte ”wearable computing”, forkortet til WearCam. Ideen er at alle som bruker en slikt data-drakt kan lagre omgivelser som en offentlig dagbok. Ideen er popularisert i David Brins ”The Transparent Society” fra Wired i 1996 som senere ble en bok med samme tittel.

«Open source» statsadministrasjon

Ideen må overføres til offentlig administrasjon og illustreres i begrepet ”open source governance”. Hvordan kan ideen bak åpen kildekode (open source) overføres til statsadministrasjonen? Kildekode er ren data mens et samfunn består av kunnskap, tillit og intrikate sosiale nettverk som vanskelig kan modelleres nøyaktig. Næringslivet består av industrielle hemmeligheter. Det politiske systemet er godt skjult bak bakromsavtaler og at sentrale dokumentar unndras offentligheten. All slik informasjon må offentliggjøres og analyseres av journalister og bekymrede borgere.

Parallellen til åpen kildekode ligger i at utvikling foregår best med full tilgang til underliggende informasjon. På samme måte vil en organisasjon eller et samfunn optimaliseres hvis alle aktørene var fullt informert om omgivelser og nærliggende forhold. Åpen kildekode er beviset på at åpenhet skaper forbedringer. Utfordringen ligger i å bygge selv-optimaliserende organisasjoner med pro-aktive varslingssystemer som belønner ærlighet. For mange kan dette høres ut som et mareritt, for andre utopisk.

Ønsket om fortrolig kommunikasjon og en intimsfære er grunnleggende menneskelige behov. Det finnes gode systemer for kryptering av email, anonym websurfing og scanning for overvåkningsutstyr i private hjem. De som ønsker å beskytte privatlivets fred har verktøyene tilgjengelige. Slike løsninger, sammen med åpenhet som grunnleggende prinsipp, kan legge grunnlaget for det transparente samfunn.

Bakgrunn:

“Humanistic Intelligence: `WearComp’ as a new framework and application for intelligent signal processing”, Steve Mann, University of Toronto.
Lifeboat Foundation «Security Preserver«.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: