Gå til innhold

Hvor er politiet når man trenger det?

april 16, 2008

En god venn av meg forteller om sitt ublide møte med politiet i Oslos gater kl. 0300:

På vei fra ”Oslo City” og mot Karl Johan ble jeg innhentet av en gjeng med afrikanere rett utenfor ”Trafikanten”. Plutselig tar to av dem armene mine og bøyer dem bak på ryggen min, mens en tredje person kommer fram foran meg, spytter meg i ansiktet og begynner å rote i lommene mine samtidig som jeg desperat prøver å komme meg løs. Samtidig som jeg prøver å unngå at de får fatt i noe i lommene mine, legger jeg også merke til at det står minst to andre der som forholder seg passive. Mine antagelser er derfor at de var minst fem personer. Plutselig får de tak i lommeboken min, slipper taket i meg, og forsvinner den veien de kom fra.

Jeg legger på sprang i retning Karl-Johan, og ser med en gang en politipatrulje som står på Karl-Johan med fronten mot Skippergata, retning slottet. Lettet løp jeg opp på førersiden av bilen og ber han rulle ned vinduet, og forteller han at jeg nettopp har blitt ranet. Vedkommende som sitter ved rattet ser på meg og utbryter tørt; ”har du ringt til mora di da”… Jeg ble selvfølgelig helt paff, men tar meg sammen og  spør han om jeg hørte riktig. ”Mener du at jeg skal ringe min snart 70 år gamle mor som ligger og sover ute i Asker når klokka er nesten er halv fire om natten?” Videre spør jeg om han hadde forstått hva jeg fortalte han, og repeterte deretter at jeg nettopp hadde blitt ranet få hundre meter unna, og at de tok pengene mine så jeg ikke kunne komme meg hjem, og at jeg trodde det var naturlig å ta kontakt med politiet for å få hjelp.

Jeg fikk en følelse av at han ikke trodde meg, og at han ble provosert av min person eller mitt utseende (jeg har langt hår), og fortalte deretter at jeg faktisk er 42 år gammel, er utdannet gullsmed og har drevet smykkeverksted med utsalg i Hegdehaugsveien i 8 år, og har en sønn på 18 år, og gjentok at jeg var ranet og trengte hjelp.

Etter hvert klarte han og fortelle meg at jeg skulle; ”oppsøke Sosial vakttjeneste ca. 200 meter borti gata her”, og han pekte i retning Sentrum politistasjon. Jeg var ganske skjelven etter det jeg hadde opplevd, og forstod ikke helt hvor han mente og spurte han derfor om han kunne være mer presis. Han gjentok at jeg skulle gå til sosial vakttjeneste. Jeg spurte han da om det var vanlig at ransoffere ble behandlet slik jeg ble, og fortalte videre at jeg trodde at man ble tatt på alvor når man kontakter politiet med en såpass alvorlig sak som et ran.

Da sier han; ”Kom deg av gårde, ellers tar vi deg med og banker deg opp!«

Før jeg igjen går, legger jeg merke til tjenestebilens bruksnummer: ***

Jeg går deretter direkte til Sentrum politikammer for å anmelde både ranet og truslene fra politimennene. De som tok meg imot der var hyggelige og hjelpsomme og jeg fortalte dem hva jeg hadde vært igjennom. Jeg fikk beskjed om å skrive et brev til ”Politimesteren i Oslo” om jeg ønsket å klage på politimennenes oppførsel, og at jeg måtte vente til jeg ble edru med å levere inn en anmeldelse. De forklarte meg også at sosial vakttjeneste lå borte ved legevakta.

Jeg kom meg omsider til sosial vakttjeneste hvor jeg pratet med flere personer og fikk penger til å komme meg hjem. Disse kan bevitne at jeg ikke var spesielt beruset.

** Februar møtte jeg opp på Sandvika politikammer hvor jeg fikk levert inn anmeldelse på ranet, men også på truslene fra politimennene.

Jeg håper med dette at jeg har klart å belyse hva jeg klager på, og at jeg ikke kan finne meg i den slags oppførsel fra offentlige tjenestemenn. Jeg kan ikke se at Oslo politiet er tjent med å ha den slags tjenestemenn på gata i det hele tatt. Jeg ble vettskremt av selve ranet, men jeg fikk sjokk av politiets oppførsel. Det er også viktig for meg å informere om at jeg hele tiden prøvde å være saklig og forholdt meg så rolig som forholdene tillot.

Til alle FrP-velgere, dette er det politiet som skal gi dere sikkerhet. Et klassisk tilfelle av Rietdijk-syndromet. Hadde man LØST problemet hadde ikke politiet hatt noe å gjøre, derfor gjør de alt for å BESKYTTE PROBLEMET.

From → Politikk

4 kommentarer
  1. Lou Reed permalink

    Ingen vits i å anmelde noe; det blir uansett henlagt dagen etterpå. Har god kjennskap til det. Forresten moro å vite at kortet ditt – sperret eller ei – kan bli misbrukt på bl.a. Christiania taxi og Lebara (utenlandsk telekort-butikk), siden de bruker off-line terminaler. Spør du om du kan få en kopi av underskriften som er blitt brukt, får du beskjed om å kontakte banken din. Banken ønsker en politianmeldelse og et utfyllende skjema. Dette sender du inn, bare for å få beskjed om at det ikke er noe hverken banken eller politiet kan gjøre noe med. Alle bør være JÆVLIG obs. på utgående transaksjoner, selv om kortet er sperret. KAN det være at våre kjæære nye landsmenn samarbeider når det gjelder kortsvindel? (Er nok bare meg som er et jævla rasistsvin som kan finne på å lure på noe slikt).

    Liker

  2. Nå var det heldigvis ikke jeg som ble utsatt for ranet og den påfølgende polititrakasseringen, men en venn.

    Du har en noe søkt kobling mellom ranerne og bedrifter drevet av utlendinger ja.

    Ellers finnes ikke raser i følge etablert akademia, ergo er det vitenskapelig umulig å være rasist ;)

    Liker

  3. Hiram Abiff permalink

    Jøss… drøy historie. Men desverre overrasker den ikke så altfor mye. Har selv opplevd å bli stoppa av politiet på vei til jobb i 5-tida på morgenen. Selvfølgelig på ren trynefaktor. Og jeg ble selvfølgelig løyet til ‘du ligna på en som stakk av fra oss på motorsykkel ser du’. De har tid, men de har ikke gidd.

    Med all kontakt med politiet bør en sørge for å notere tjenestenummeret deres, noe de er pliktige til å oppgi, slik at eventuell klage treffer rett jævel.

    Har du forresten lagt merke til at politilogoen har to fasces-økser (mussolinis kjære fascist-logo)? Lurer på hvem som bestemte å putte dem der, og hvorfor….

    Liker

  4. Petter permalink

    Politiet kan invitere seg selv inn uten ransakningsordre hvis du åpner døra. De lyver til og med for å få deg til å åpne den, sier at de ikke hører deg og masse piss. Men du kan kreve ransakningsordre – så lenge du passer på å ikke åpne døra. Åpner du den, trenger de seg inn. Norsk politi kan også ransake deg uten videre på åpen gate.

    Liker

Legg igjen en kommentar