Skip to content

Små land skaper store problemer

mars 23, 2008


Med sine knappe fem millioner innbyggere burde Norge være et lett land å overvåke. Virkeligheten er at Norge er en av Nordens mest korrupte land grunnet et lite men lett manipulerbart samfunn.

I samme klasse som Sveits, Lichtenstein og Vatikanet er Norge et sentrum for internasjonal mafia. Etter klarsignalet for en tysk invasjon av Norge har dette landet vært infisert av hemmelige avtaler og korridorpolitikk.

Rettshistorisk fremstår Norge som et kroneksempel på at ”små” land er lettere å korrumpere enn land med flere innbyggere og større statsadministrasjon. Jeg husker et tilfeldig treff med en høyerestående politimann som mente det gjennomsiktelige miljøet i politiet førte til mindre korrupsjon. PST/Okkupasjonsberedskap med sine drøye 1000 tjeneste- menn og kvinner skulle tilsi en gjennomsiktelig organisasjon som lett kan redegjøre for internt anliggende. Virkeligheten viser at det motsatte er tilfelle.

I tilstrekkelig kontroversielle saker har den norske stat bevisst trenert rettergang for å holde sine interesser skjult. Fra krigsseilerne og pionerdykkerne til statlig ekspropriering av private eiendom og Treholts påståtte landsforræderi til dagens kamp mot fildeling har en skjult og korrupt elite styrt rettshistorien. Se «Norge sett fra Strasbourg» i Aftenposten 2006:

Antall klager relatert til Norge har imidlertid økt i de senere år, og flere av sakene der det er blitt konstatert konvensjonsbrudd har gjeldt sentrale samfunnsspørsmål eller rettsspørsmål.

I 2005 innkom 57 klager mot Norge som ble henvist til avgjørelse av Menneskerettsdomstolen. Det tilsvarende tallet for Danmark var 72 klager, for Finland 244 klager og for Sverige 448 klager. Antallet klager har økt sterkt i forhold til alle de nordiske landene i inneværende år…

Norsk media er kontrollert av det man i Russland kaller oligarker, et fåtallsvelde basert på arv. En ubetydelig marginalisert gruppe journalister motsetter seg denne mektige elitens grep om befolkningens virkelighetsoppfattning. Mange trodde at fremveksten av borgerjournalistikk ville utfordre denne maktstrukturen. Professor Harald Baldersheim ved institutt for statsvitenskap på Blindern fortel i Bladet Forskning 01/08:

– I dag kan vi sjekke kva Internett har ført til, og forventningane var nok svært overdrivne. Det generelle samfunnsengasjement blant dei breie massane ser ikkje ut til å ha blitt større. Men vi ser mellom anna at det er blitt enklare å vere politisk aktivist.

Uavhengige journalister og frihetskjempere som Erling Borgen, Truls Lie, Herman Berge og et begrenset antall bloggere blir effektivt ufarliggjort av ”gode landsmenn” med tilsvarende ”gode” kontakter i etablert media. Slik formes opinionen til det beste for interesser som motstrider den norske befolkning. Samtidig er problemstillingene ofte langt utenfor menigmanns umiddelbare interesse og fatteevne.

Kort oppsummert: den norske stats kriminelle handlinger er beskyttet av en usynlig gruppe maktmennesker med kontroll over rettsystemet, media og det politiske spektrum.

Hør Erling Borgen om produksjon av kritiske dokumentarfilmer i Norge:

Hør Jonas Gahr Støre intervjuet av Truls Lie om terror:

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: