Skip to content

Kurt Schwitters

september 14, 2007

From → Kunst

3 kommentarer
  1. Lou Reed permalink

    «Cadeau» (gift)-objektet hans gir et kanskje mer spennende bilde av kunstneren. Kan sees i samme gate som «Fountain»-objektet til Duchamp. Begge readymades, og en kritikk til den etablerte kunstinstitusjonen under Kjepphestenes fremmarsj på begynnelsen av 1900-tallet.

    Lik

  2. Takk for tips. Duchamp har pyramide med her. Dada var stort:

    Zürichdadaisten Huelsenbeck, som flyttet til Berlin for å starte Dada der, utga i 1917 et manifest titulert Det Nye Mennesket:

    Det nye mennesket strekker sin sjels vinger vidt ut, han orienterer sitt indre øre i retning av ting som skal komme, hans knær finner et alter som han kneler foran. Han bærer et helvetes kaos inne i seg selv.

    Det nye mennesket forvandler sin tids polyhysteri til en ærlig erfaring, til en sunn sensualitet. Han tenker: alt skal leve, men én ting må ende – borgeren, den overfødde spissborger, den proppede gris, intellektets gris, all elendighets hyrde.

    Fra Nye Oppstøt, 1985.

    Lik

  3. Lou Reed permalink

    Ett av Dadas (nihilismens) utallige manifester:

    «Dada knows everything. Dada spits on everything. Dada says «knowthing», Dada has no fixed ideas. Dada does not catch flies. Dada is bitterness laughing at everything that has been accomplished, sanctified…Dada is never right…No more painters, no more wrighters, no more religions, no more royalists, no more anarchists, no more socialists, no more police, no more airplanes, no more urinary passages… Like everything in life, Dada is useless, everything happens in a completely idiotic way…We are incapable of treating seriously any subjekt whatsoever, let alone this subject: ourselves». Dadaists, describing their own movement, said: «Dada was a phenomenon bursting forth in the midst of the post-war economic and moral crisis, a savior, a monster, which would lay waste to everything in its path. It was a systematic work of destruction and demoralization…In the end it became nothing but the act of sacrilege».

    Sammenstillinger, paradokser, ironi, og til og med blasfemi, er Dadaenes testamentariske gave. Denne gaven er de frie og utfordrende kunstnernes våpen i det som er blitt kalt «hundreårskrigen med offentligheten». Dadaismen hadde stor innvirkning på surrealismen, og den senere konseptkunsten.

    Sjekk også : Jean Arp, Hanna Höch, Kurt Schwitters, samt «Verdenssirkuset» utenfor Hausmania:)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: