Skip to content

Som rett før krigen?

august 12, 2007


F5 Freedom Fighter

Neida. Ingen dommedagsprofetier her, kun et kjapt overblikk over norsk forsvarspolitikk. Som mange kanskje undrer om finnes. Norsk deltagelse og underkastelse i NATOs politikk ser ut til å gjelde. Logikken er gjennom å modernisere forsvaret mot spesifikke oppdrag i Afghanistan, Irak og Afrika økes en slags kost/nytte-ratio pr. kule. Nå trenger man tydligvis bedre satellitt-overvåkning av nord-områdene – ergo brukes 1. mrd. på det (se «Forsvaret vil ha milliardsatellitt», Forum). Samtidig selges det vel-fungerende og ekstremt godt vedlikeholdte jagerflyet, F5 Freedom Fighter til en flyskole for US Airforce med hemmelig eier:

Til flyskole. De norske flyene vil bli brukt på en ny flyskole som skal etableres i Taxas, hvor en flyfabrikant er involvert og hvor US Air Force også kjøper elevplasser. Hvem denne flyfabrikanten er, vil ikke Fevang og Flo røpe.
– Vi har avtalt med kjøperen å holde en lav profil på noe av informasjonen inntil videre.  

Dette er fra Forsvarets eget Forum. Les den meget gode artikkelen om kampflyenes utvikling på Norsk Militært Tidsskrift («Teknologi og generasjoner», 2/2007):

Jetmotorens inntog representerer her første generasjon kampfly. Disse ble avløst av andre generasjon der vingene var mer tilbakevinklet for bedre å matche jetflyets aerodynamikk og fart rundt Mach 1. Tredje generasjon ble konstruert for Mach 2 for avskjæring av bombefly med langtrekkende missiler og evne til å bryte gjennom bakkebaserte missil luftvern. Det stabile aerodynamiske fly ble for alvor forlatt med fjerde generasjon og dataassistert styring kom på moten. Femte generasjon kampfly designes for ekstremt lav radarrefleksjon samtidig som forgjengernes sterke sider arves og utvikles videre. Et interessant spørsmål er om dette fører til at radaren blir enda viktigere, eller om mottrekket blir å slå den av og benytte andre sensorer i kampen om luftherredømmet? En god erstatning er imidlertid ikke åpenbar og kan bli både kostbar og ligge langt fram i tid. Uansett, både offensive og defensive luftoperasjoner blir influert av den raske utviklingen innen stealth- og radarteknologi som skjer akkurat nå.

Fra andre kilder kommer samtidig en liten lekkasje om at diverse flybaser legges ned. Nå skal luftforsvaret fokuseres på Rygge:

Forsvarssjef Sverre Disens utvalg går drastisk til verks når de i september sender kuttplanene til høring, skriver VG.

De planlegger å redusere kraftig ved flystasjonene på Ørlandet, Gardermoen, Sola, Banak og Andøya. I tillegg ønsker de å legge ned skolesenteret på Kjevik.

Videre kan det se mørkt ut for den videre eksistensen av alle anleggene i Stavanger – noe som dermed blir det mest drastiske forslaget.

Hvor mange som blir berørt av kuttplanene, er ikke kjent.

Ingen i forsvarsledelsen vil kommenter lekkasjene.

Strategiplanen, merket «FS-07», gjelder perioden 2009 til 2113.

Fra «Her kutter forsvaret» i TV2 Nettavisen.

At den militær-strategiske betydningen av satelitter er større enn noen gamle jagerfly gjelder kun på et globalt nivå (NATO). Sett fra et geostrategisk perspektiv er disse jagerflyene av større betydning for landet sammenlignet men en ny brikke i det globale overvåknings-systemet. Til sammenligning er hæren kanskje enda viktigere for et territorielt invasjons-forsvar. Veteranen Jan W Hansvold fra Kongsberg Forsvarsforening tar det hele på kornet (pardon the pun):

Avvikling av Hæren
08.08.2007

«Hæren har tilegnet seg kunnskap om allierte og fiender i Aftganistan. Hæren har bragt vann og mat til folk. Vi har skutt og er blitt beskutt. Det har gjort Norge rikere.». Dette konkluderer Robert Mood, Generalinspektøren for Hæren i en artikkel i Aftenposten 30 juli. Stemmer hans uttalelse?

Generalmajor Robert Mood er en modig mann når han skriver at: Det norske forsvar er altfor lite etter alle andre målestokker enn kvalitet og ressursmessige rammer. Det tar mange år å gjenopprette et forsvar med større kapasitet. Som Øystein Steiro (se «Avviklingen av hæren», Aftenposten) sikkerhetspolitisk rådgiver Norsk Institutt for Strategiske Studier kommenterer i nevnte avis 4. aug: Hans forgjenger, Lars Sølvberg, måtte forlate stillingen som øverste sjef for Hæren etter at han i Aftenposten 11 nov 2004 («En svekket hær. Et styrket forsvar», Aftenposten 28.08.04?) i forsiktige vendinger tillot seg å advare mot den lille patruljehæren som var igjen etter forsvarsreformen, og stille spørsmål om Forsvaret er nå så nedbygd at det ikke evner et troverdig forsvar av nasjonalstaten.

Hva har skjedd? Det politiske Norge, basert på demokratiske prinsipper om at folket er representert av folket har fattet sine beslutninger om hvilke oppdrag våre styrker skal utføre. Det er besluttet at Hæren skal heise tre flagg i Afghanistan, i Kabul sammen med 3-4 mill innbyggere, i Mazar ë Sharif, en by med ca 200 000 innbyggere og i Meymaneh som har ca 70 000 innbyggere. I tillegg står forsvaret klar for NATO klar til å reise til Afrika, og 24 timer i døgnet hele året her hjemme i Norge.

Den politiske beslutning som la grunnlaget for et så omfattende engasjement, gikk gjennom Stortinget i 2004, å peker på en betydelig økning av Hæren innen 2009. Denne betydelige økning, gjør at Hæren i dag har 2800 arbeidstakere totalt. Men 2800 ansatte er omtrent en tredje del av antall ansatte ver Ullevål sykehus og omlag 500 flere ansatte enn i Oslo politidistrikt! Det er ikke mange utenfor de snevre fagmiljøer som er klar over at det territorielle forsvaret av Norge nå er inne i siste fase av sin avvikling. Når det gjelder Hæren, er den for alle praktiske formål allerede avviklet. Basestrukturen er sanert. Det er kun en av tretten brigader og et 20 talls lokalvern bataljoner tilbake. Vi snakker her om en liten brigade på 2800 soldater uten normale støttefunksjoner og uten kapasitet til å operere selvstendig i større forband.

Vi erfarer at trusselbildet endrer seg svært raskt og alltid uventet. Samtidig er det slik at forsvarsstrukturer er trege strukturer som det tar lang tid, ofte årtier, og bygge opp igjen. Dersom de avvikles, vil det alltid være for sent å bygge dem opp igjen dersom trusselbildet skulle utvikle seg i negativ retning. Danmark og særlig Finland prioriterer annerledes til tross for at Norge er sterkere eksponert og samtidig mer isolert i forhold til våre allierte i NATO og EU enn noen sinne tidligere.

Danmark holder seg med en hær som er dobbelt så stor som den norske. Konsekvensen for Norge er at vi er mer avhengig av hjelp utenfra enn vi kanskje noen gang har vært. På kort sikt har vi lykkes. Dette ikke på grunn av styrke, men på grunn av et enestående offiserskorps, og bedre mannskaper enn noen gang, som til tider arbeider anaerobt som Robert Mood uttrykker det, for å løse oppdragene de får fra våre politikere og ansvarlige myndigheter. De er av og til for folket; de er nordmenn. De ønsker å bidra hjemme og ute. Spørsmålet er: hvor lenge kan de arbeide anaerobt før de stivner psykisk og må gi seg. Dette skaper en dobbelt ubalanse for den enkelte og for landet.

Det er nå på tide at politikerne får øynene opp og handler – for fremdeles gjelder det at det eneste sikre vi vet om fremtiden, er at det ukjente kan skje. Vi vet bare ikke når og hvordan.

Denne Øystein Steiro virker som en interessant figur:

Han har nå fått det Forsvaret han har bedt om. Som et resultat er Sjøforsvaret og Luftforsvaret tilnærmet uten territoriell forsvarsevne, utover en begrenset kapasitet til oppgaver av mer politimessig karakter som suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Hæren er redusert fra tretten til én brigade. Det er i dag antagelig større forsvarsevne i de foldede hendene til de 8000 soldatene i Frelsesarmeen. De er i hvert fall dobbelt så mange.

Les Steiro i div. aviser: Norge – et land i verden, Forsvarsreformen – et vågespill med vår sikkerhet, Farlig å bygge ned Forsvaret, Illusjonen om fred i vår tid, Verdiløs erfaring?, En utenrikstjeneste i ulage, Styringsproblemene i Forsvaret, UD – unndratt offentlighet I og II, Pettersens ansvarsfraskrivelse og hans siste artikler på Aftenposten via Sesam. NORISS har et fyldig nyhetsbrev «Hva skjer i Russland» (se juli-nummer i PDF).

Som prinsipiell anti-intervensjonist, minimalistisk statist og forkjemper for et invasjons-forsvar siterer jeg Henry Louis Mencken:

Don’t overestimate the decency of the human race.

From → Politikk

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: