Skip to content

Dommedag?

juli 24, 2007

thomas-malthuss-quotes-6
«Hvorfor drive u-landshjelp når de fleste i
disse landene likevel skal dø?
» – Hans Kolstad

For vi skal heller ikke glemme befolkningsveksten. Parallelt med en tiltakende klimakrise vil klodens folketall øke eksponentielt. Et forsiktig estimat sier at vi i 2025 vil være tre milliarder mennesker mer enn dagens seks milliarder – en økning på 50 prosent. Og de må skaffes mat og husly!

TO SCENARIER ER BLITT presentert: Livbåten og Noahs ark. Livbåten går i korte trekk ut på å regulere atkomsten av flyktninger til den beboelige delen av verden ut fra hva denne kan ta imot uten å kantre. Deretter vil man uvegerlig måtte si stopp og eventuelt med makt holde flyktningene utenfor. Tanken har da også vært luftet om å bygge en mur mellom de fortapte og de som skal overleve. Noahs ark er kanskje enda mer dramatisk: Den går ut på en seleksjon av de individer som skal føre befolkningen videre, både når det gjelder mennesker og dyr.

Hypotese 4. La oss fortsette innenfor hypotesenes og utopiens verden. Her er en ny, men denne gangen med en mulig bedre utgang. La oss tenke oss et bredt faglig miljø, bestående av vitenskapsmenn, filosofer, økonomer, jurister, etc., som griper fatt i spørsmålet – ikke om hvorledes sivilisasjonen gikk til grunne, ikke om hvorledes demokratiet ble satt over styr, heller ikke om hva vi skal gjøre for å overleve, men om hva som kan gjøres for å begynne å leve i pakt med naturen slik at vi kan ta vare på den, stoppe de menneskeskapte ødeleggelsene og dessuten tilpasse oss dens syklus-svingninger.

En slik debatt må ikke minst ta naturen på alvor, ja se samfunnet «sub specie naturae» («under naturens synsvinkel»), og trekke opp nye livsmønstre, etiske verdier, demokratiske prinsipper og forvaltningsmekanismer som kan omforme samfunnet på naturens vilkår, slik at vi får en mulighet til å berge livet på jorden før noen «berger» det på sine premisser. Dette er ikke bare et viktig spørsmål, men kanskje det viktigste i vår tid, det som bør og må komme foran alle andre.

DETTE GJELDER ALTSÅ ikke bare forståelsen av alvoret i situasjonen. Men snarere: hvilken type forståelse? Det er først når man kommer fram til den forståelse som betinger alle andre former for forståelse, at man kan få det overblikk som skal til for å finne løsningen. I mellomtida halter man av gårde med lettkjøpte løsninger, som man tror avhenger av CO{+2} kvoter eller -rensing (løsninger som vil være til liten nytte hvis klimaendringene ikke er menneskeskapte, men et resultat av naturens egne sykliske svingninger). Spørsmålet gjelder tvert imot vårt grunnleggende forhold til naturen og de verdier som framtidas sivilisasjon vil måtte bygge på.

Premissene for morgendagens samfunn begynner å ta form. Og det er ikke politikerne som har lagt eller er i ferd med å legge dem. De blir lagt for oss, enten vi vil det eller ikke. Det skremmende er her å måtte innse at vår sivilisasjon kan ende i en primitiv kamp for de heldigstes overlevelse fordi vi har hatt nok med å se på naturen som fritidssyssel og underholdning istedenfor å innrette oss etter den ut fra dens alvorligere aspekter.

Hele denne artikkelen må leses, dette er simpelthen noe av det bedre jeg har sett skrevet i norsk dagspresse på lenge. Se kronikken av Hans Kolstad i Dagbladet tirsdag 24.07.2007.

Les også «Individet og naturen«, «Miljøet i vårt århundre» og «Naturen som ressurs og besettelse» av Kolstad.

… jeg noterte meg en nylig leder av Trygve Hegnar i Finansavisen om hvordan Thomas Malthus fortsatt er relevant. At nordmenn både i grønt, rødt og blått skal komme trekkende med liket av Malthus i disse dager er litt skremmende. For ikke å glemme befolkningskontroll-freakene i USA som river seg i håret over at Aids ikke har funket. For i 2025 er vi ca. 9 milliarder. Strange days.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: