Skip to content

Fremtiden er ikke hva den en gang var, en bokomtale av ”The Moon is a Harsh Mistress” av Robert A. Heinlein.

februar 15, 2007

moon-is-a-harsh-mistress

«Man is what he is, a wild animal with the will to survive, and (so far) the ability, against all competition. Unless one accepts that, anything one says about morals, war, politics–you name it–is nonsense. Correct morals arise from knowing what man is–not what do-gooders and well-meaning old Aunt Nellies would like him to be.» – Robert Heinlein

Vår forståelse av fremtiden er utvilsomt er produkt av vår egen tid og tidsånd. Å bebreide Isaac Asimov, Arthur C. Clark, Jules Verne, Orson Welles, Aldous Huxley eller George Orwell for ikke å ha gjort grundig research blir som å kritisere middelalderens alkymister for overtro. Eldre science fiction (heretter kalt SF) var mer provoserende og forutseende enn dagens SF som virker mer opptatt av krav til underholdningsverdi og salgstall enn interessant innhold. Det krever nemlig mot å skrive god SF. Dissidens og evnen til å forestille seg ”noe helt annet” er ikke egenskaper alle er forundt. Robert A. Heinlein var en av de få i denne klassen.

Heinlein er nok en av de mindre kjente forfattere innen klassisk SF. Årsakene til dette er uvisse, kanskje har det noe med anklagene om hans fascistiske legning (se filmatiseringen av Starship Troopers), eller kanskje rett og slett fordi bøkene hans ikke er spesielt ”lett tilgjengelige”. Heinlein ble født i 1907 i Missouri, USA. Han leste SF fra ung alder og publiserte sin første SF novelle i 1939 etter 2 år i marinen. I årene frem til hans død i 1988 skrev han titalls bøker, hvorav flere vant litterære priser.

Heinlein hadde mange brilliante tanker om fremtiden som kommer tydelig frem i hans bok ”The Moon is a Harsh Mistress” fra 1967. Historien er satt i år 2075, i en verden hvor totalitære krefter har kolonisert månen og terraformet den til et gigantisk fengselskompleks. Tre mennesker og en datamaskin med høyt utviklet kunstig intelligens bestemmer seg for å gjøre opprør mot det totalitære regimet. Historien er fortalt med et språk som er påtatt ”hipt” og ”kult”, vi befinner oss tross alt i 60-tallets USA. Selv den altvitende datamaskinen, Mike, avslutter alltid sine geniale uttalelser med, ”man.”

At Heinlein var politisk engasjert er tydelig. I ”The Moon is a Harsh Mistress” skinner mange anarkistiske og libertarianske ideer igjennom. Når en av protagonistene forklarer sin ideologiske forankring refereres det til Ayn Rand, kjent for ”Atlas Shrugged”. Boken er kjent som et litterært alibi for moderne libertarianere. Heinlein er ingen dogmatiker og kan derfor ikke plasseres i noen bestemt ideologisk leir. I motsetning er han pragmatisk, eksperimentell og humoristisk. Egenskaper som er essentielle for god SF.

Frustrasjonen som ligger latent i befolkningen på månen (kalt ”Loonies”, fra Luna) kan fornemmes gjennom hele boken. De innsatte, eller bokstavlig talt ”utsatte”, arbeider i gruver for å utvinne mineraler som eksporteres via katapulter til den sultende jordkloden (Terra). Tatt alle forutsetninger til betraktninger kan månesamfunnet sies å være relativt fritt med få vakter og stor bevegelsesfrihet. Dette paradokset kan tolkes som en kommentar til det sivile samfunnet Heinlein levde i, et åpent samfunn lidende av mental ufrihet.

SF har alltid spilt en viktig rolle i utviklingen av samfunnet, både som kamoflasje for å unngå sensur eller for å advare mot en uønsket utvikling. Heinleid levde etter dette idealet. Under annen verdenskrig jobbet han sammen med Asimov og de Camp med utviklingen av første-generasjons romdrakter. Boken ”Destination Moon” fra 1950 ble filmatisert, dette var den første filmen som vitenskapelig studerer muligheter for romfart. Dette og annet arbeid var grunnlaget for utmerkelsen ”NASA Medal of Distinguished Public Service”, ironisk nok tildelt etter hans død.

Hvilken relevans har SF for foresight i dag? I artikkelen ”Litterære Spådommer” (Le Monde Diplomatique, September 2004) skriver den franske forfatteren Jean-Christophe Rufin om statsvitere: ”Merker de ikke at de ved å dissekere virkelighetens pulserende kropp på den måten, faktisk tar livet av den? De kalde restene de serverer oss er ikke kjød, men kjøtt frarøvet unike livskvaliteter som bevegelse, forvandling og evolusjon.”

Knut Ove Eliassen er professor i litteratur ved NTNU og kaller SF idelitteratur. ”Med idelitteratur meiner eg at ein nyttar fortellargrepet til å teste ut ein ide: Kva om det-og-det var mogleg, kva ville skjedd då? Kva om menneske og maskin vart eitt; kva om vi kunne krype gjennom svarte hol; kva om telepati er mogleg. Kva skjer då? Her kan ein spekulere fram ulike scenario, forskjellige ting som kan skje.” (Gemini Oktober 2004) SF handler om å tøye vår forståelse av verden og å ”tenke det utenkelige”.

SF, i likhet med foresight, hjelper oss i å se verden slik den oppleves og sanses. Foresight handler om å aggregere informasjon og å formidle fakta og modeller med innlevelse. Et scenario skal skape assosiasjoner utover det åpenbare. På samme måte skal en system dynamisk modell fange  komplekse problemer ved å illustrere sammenhenger som er vanskelig å se ved første øyekast.

SF deler også andre likheter med foresight, nemlig dens mange fasetter. Det er mange  metodiske tilnærminger til foresight. På samme måte blir det vanskelig å sammenligne 1984 med Star Trek. SF og foresight representerer myriader av måter å forstå fremtiden på. Denne mangfoldigheten er bakgrunnen for ESA prosjektet ”Innovative Technologies from Science Fiction for Space Applications” (www.itsf.org). Prosjektet har til hensikt å kategorisere teknologi fra SF som potensielt kan brukes innen romfartsforskning.

Det er mye som har skjedd siden Heinlein litterært koloniserte verdensrommet. En ny generasjon SF er oppstått samtidig med en teknologisk utvikling uten historisk presendens. Amerikanske forfattere som William Gibson (”Neuromancer” om internett), Greg Bear (”Blood Music” om genteknologi), Bruce Sterling (”Holy Fire” om livsforlengelse) og Neal Stephenson (”Diamond Age” om nanoteknologi) bruker teknologi både som skjelett og spenningsdriver for historiene. SF er nemlig mer enn techo-fetish.

Det vitenskapskritiske element kjennetegner SF fra både USA og Europa. Det som utmerker den europeisk tradisjonen er dens politiske orientering. Bøker som Jean Raspail’s ”Camp of the Saints” om en kommende innvandringskatastrofe eller Rufin’s “Globalia” om et globalt anarki viser at teknologi alene ikke overskygger en fremtid ingen kjenner.

Som Heinlein sier det:

“But we made our own fun, mostly. I recall a time, many years later, when American children seemed unable to amuse themselves without a fortune in electrical and electronic equipment. We had no fancy equipment and did not miss it. ” – Maureen Johnson in To Sail Beyond the Sunset

From → Fiksjon

One Comment
  1. Good site!!!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: