Skip to content

Kapittel 2

februar 12, 2007

Det økende nivået på verdenshavene hadde åpnet for nye forretningsideer og som et tilbud til en stadig mer flytende forretningsverden hadde en kontorhavn blitt reist i Oslofjorden. Nattens siste flytende kontorkompleks ankom Oslo mens byen gradvis lyste opp i den iskalde vinternatten. Det flytende kontorkomplekset var bygd etter strenge hydrodynamiske prinsipper for å sikre komfort selv under høy hastighet på transatlantiske reiser. Det eneste mannskap om bord var maritime roboter, utenfor fulgte ubemannede ubåter som holdt oppsyn. Skipet gled lydløst inn mot havnen.

Frank var den eneste passasjeren om bord og overså fortøyningsrobotene sine oppgaver. Gjennom det storm- og skuddsikre vinduene mot Oslo kunne han se hvordan byen gradvis kom til live. Frank skuet utover det nesten upraktisk store kontoret sparsommelig innredet med stoler og bord tilpasset de mest eksklusive styremøter. Over det autoergonomiske kontorbordet hang et hologram med sanntidsinformasjon fra endringer på verdens børser.

Det kalde smilet rundt munnen og de klare fokuserte øynene var en kombinasjon av inntaket av et utvalg skreddersydd farmasi og de gode nyhetene. Effekten av medikasjonen var tilpasset Franks genetikk og ga forsterket hukommelse, raskere reaksjonstid på komplekse problemstillinger og økte evne til å håndtere store mengder informasjon. Frank var regnet som en av de mest intelligente i sitt nettverk av internasjonale forretningsforbindelser. Takket være dem og forvarslet om det kommende børskrakket skulle han redde store deler av familiens formue som han så pliktoppfyllende hadde forvaltet de siste årene.

Frank hadde vokst opp på et gammelt gods ikke langt fra Oslo. Hans far hadde aldri snakket mye om bestefar. Hans assosiasjoner til bestefar var mest knyttet til bildet av han, over peisen i biblioteket. Når han som liten spurte far hvem bestefar var ble far alltid alvorlig og pleide å fortelle historier fra sin egen barndom, om bord skip på verdenshavene, eller hjemme hos familien på Sicilia. Sommerstedet i Italia hadde blitt brukt flittig under oppveksten til Frank. Han var takknemlig for sin oppvekst.

Det var ikke med fryd han nå måtte selge familiens enorme aksjeposter i all verdens oljeselskap. Han var allikevel en av de få heldige. Takket være hans trofaste brødre i Ligaen, et gammelt brorskap av elitistiske finansmenn og maktmennesker, visste han før resten av verden at samtlige oljeselskap hadde overdrevet antatte oljereserver. Da nyheten om at samtlige oljeselskap bare hadde nok reserver til få års videre lønnsom produksjon traff nyhetsbyråene verden over hadde børsene stupt. Frank, sammen med noen få andre, hadde solgt seg ut i tide mens verdens børser raste nedover.

From → Fiksjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: