Skip to content

Kapittel 3

februar 11, 2007

Nyhetsagenten som overvåket energimarkedet blinket rødt denne morgenen. Redaksjonen i Tidens Tann hadde nettopp blitt ferdig med morgenmøtet da nyhetene strømmet inn fra tusenvis av nyhetskilder. Chris hadde vært oppe hele natten for å kartlegge en viss Frank Schibstad sin portefølje av energi relaterte investeringer og var den første til å se hva som utfoldet seg. Som medlem av det internasjonal nettverket av korrupsjonsjegere, C-, logger Chris seg inn på den internasjonale databasen over korrupsjonsrelaterte nyheter.

Han har lenge fulgt utviklingen innen energimarkedet og forstår hva som er på gang.

Allerede i 2015 hadde både EU, OPEC og USA åpnet sine strategiske oljereserver som nå allerede var langt på vei tomme. De mange sikkerhetspolitiske problemene som hadde tårnet seg opp hadde gjort dette til eneste utvei. Samtidig hadde forskere verden over hadde prøvd å finne en løsning på energikrisen. Solceller, vindmøller og vannmøller utgjorde allikevel ikke mer enn 20 % av verdens energiforbruk. En rekke gjennombrudd innen nanoteknologi hadde økt effektiviteten på solceller og kull katalysert til olje hadde blitt en midlertidig løsning. Dette var en utvikling som hadde forskjøvet det faktum at oljen viste seg å være slutt i løpet av få år.

Energikrevende industri hadde fått tilnærmet null skatt samtidig som de var sterkt subsidiert. Brutto nasjonal produkt hadde hatt en svak vekst på under 3 % i den vestlige verden. Når oljeselskapene nå stod frem med budskapet om en brå slutt på tilgangen på olje var situasjonen forverret. Dette var den store saken i dagens aviser og Chris ønsket en artikkel som belyste problematikken. Hans nyanskaffet opplysninger om forholdene rundt Frank Schibstad kunne gjøre dette til et scoop som ville plassere han blant de beste journalistene i landet.

Chris jobbet med artikkelen om Schibstads innside på olje da telefonen ringer. ”Hei Chris, dette er Bruno fra C-. Vår kontakt i Ligaen har endelig gitt oss dokumentene som kan avsløre hva som foregår. Vi kan dokumentere at Ligaen lenge har kjent til den bevisste feilinformeringen om oljereservene. Det viser seg at utvalgte meglere har solgte seg ut fra enorme aksjeposter før nyheten er sluppet.” 

Chris tenkte øyeblikkelig på Frank, som måtte være medlem av Ligaen.
– ”Vi planlegger en offensiv mot Ligaen, og håper du kan være med på å eksponere dem. Har du en vinkel på dette, Chris?” Chris så for seg hvordan dette ville gå.
– ”Dette passer veldig godt inn i hva jeg allerede har på en av Norges største investorer. Jeg er midt i en artikkel om hvordan Frank Schibstad tydeligvis har innsideinformasjon fra oljeselskapene. Jeg vet ikke om den kan være på trykk før i morgen, men jeg skal gjøre mitt beste”. Chris kjente adrenalin-kicket fra tanken på saken.

Før Chris rakk å fortsette hørte han et voldsomt smell i andre enden og linjen ble brutt. På datamaskinen foran seg så Chris den siste emailen han ville få fra Bruno. Den hadde to vedlegg, en merket league_members og en league_invest.

*
Linda var på vei hjem fra jobb og i baksetet satt hennes seks år gamle datter, Emilie, å lekte med den nye intelligente robotbamsen Chris hadde kjøpt til henne. Chris og Linda hadde fått god økonomi etter at de begge hadde fått ledende stillinger som journalister i Tidens Tann og hadde påkostet seg en enebolig i Holmenkollåsen. Den tre meter høye muren som omsirklet Holmenkollåsen hadde en inngang som var bevoktet av væpnede vakter. Linda følte seg trygg fra byens økende kriminalitetsnivå bak muren, særlig etter at de hadde fått Emilie.

Bilen hennes var utstyrt med radiosendere som automatisk gjenkjente bilen og åpnet bommen foran henne. Vaktene kjente henne igjen og hilste høflig i det hun passerte gjennom porten, Emilie vinket fra baksetet. Linda prøvde å konsentrere seg om nyhetssendingen på radioen mellom glosene fra robotbamsen og Emilies forsøk på å gjenta etter den.

”Den økonomiske situasjonen vi nå gjennomgår vil være vedvarende. Senkning av rentene, lavere skatter eller økte subsidier vil ikke kunne demme opp for hva vi nå er på vei inn i…” sa en økonomisk kommentator på radioen. ”Dette er bare begynnelsen på et børskrakk som vil få alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien…”. Lina tenkte på hva Chris hadde fortalt henne om saken han jobbet med, dette lovet ikke godt.
      
Linda hadde vokst opp i en eksentrisk familie hvor naturlig nysgjerrighet ble belønnet og oppmuntret. Allerede som liten jente hadde hun til sin store overraskelse kunne føle at ting skulle skje før de faktisk gjorde det. Bestemoren hennes hadde ofte beroliget henne med at det lå til familien, ”kvinnelig intuisjon” kalte hun det. Takket være hennes åpensinnede familie hadde hun med glede utforsket sine begavelser og raskt blitt bevisst sine psykiske evner.

Hun var også skrekkelig bevisst at overgangen til det voksne liv hadde preget henne. Sjeldnere og sjeldnere kunne hun med lukkede øyne reise til utvalgte steder, hele hennes sensoriske apparatur neddykket i lukter, sanser og lyder fra andre steder. Hun foretrakk ofte varme og eksotiske feriemål med blå hav og stekende sol. Steder hun ofte hadde vært. Andre ganger var hun på oppdagelsesreiser i ukjente deler av verden hvor hun aldri hadde satt sine ben.

Det var først når hun ble introdusert for Institutt for Psykiske Studier at hun hadde forstått betydningen av egenskapene hun hadde. Hun hadde sammen med en gruppe andre, hun ikke likte så veldig godt, blitt invitert til forsvarets eget laboratorium for paranormale studier. Etter en rekke vitenskapelige eksperimenter hadde hun blitt rangert blant de mest begavede de hadde sett. Hun hadde blitt tilbudt en jobb som spion, men hadde takket nei. Hun likte ideen om hva hun kunne brukes til i militær sammenheng. Hun var ikke villig til å selge sin egen sjel.

Egenskapene hennes hadde kommet godt med uansett. Som journalist var det ofte hun bega seg på mentale reiser til kontorer og industrilokaler hvor det var mistanke om korrupsjon eller annen uetisk virksomhet. For ikke å avsløre sitt lille fortrinn måtte hun alltid bekrefte sine ”funn” med tradisjonelle journalistiske metoder.

Det monotone livet hun levde hadde gradvis dempet den indre reiselysten. Det var krevende å bevege seg gjennom virkeligheten som om det hele skulle være en drøm. Som en integrert del av henne var det allikevel noe hun ikke bare kunne la forsvinne. De siste dagenes anspente situasjon hadde vekket gamle krefter. De var der alltid når hun virkelig trengte dem.

From → Fiksjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: