Hvorfor finanskrisen kunne forutses

Hyman Minsky (1919 – 1996)

En finanskrise oppstår når realøkonomien og finansøkonomien skiller lag: finansøkonomien slutter å oppføre seg som et stillas som holder realøkonomien oppe, slik den gjør i normale tider, men begynner å vokse ved å tjene penger på seg selv gjennom pyramidespill-lignende prosjekter. Rentesrenten har en eksplosiv kraft i seg, og utgjør en underliggende faktor for finanskriser. Den engelske økonomen Richard Price regnet i 1772 ut at «en shilling spart ved Kristi fødsel til 5% rente ville ha økt til en pengesum større enn det hele solsystemet kunne inneholde». Da hjelper det å ha med seg økonomiske teorier som ikke er gjengse i Norge, slik som Joseph Schumpeters, der realøkonomien og finansøkonomien utgjør to helt ulike sfærer som kan skille lag.

Den store finanskriseteoretikeren var amerikaneren Hyman Minsky (1919-1996). På en minnekonferanse for Minsky i 1997, da finanskrisen i Asia var brutt ut, forklarte Professor Jan Kregel – som var på vårt seminar i Oslo – mekanismene bak krisen på en måte så de tilstedeværende forsto hele bildet på under halvtimen. Legger man til Carlota Perez’ innsikter om hvordan krisen bygges opp gjennom børsspekulasjoner i kjølvannet av store teknologiske gjennombrudd har man en god oversikt over finanskriser.

Minsky identifiserte mekanismen som får finansboblen til å sprekke: det han kalte Ponzi-schemes, en slags pyramidespill, oppkalt etter en berømt amerikansk spekulant. Sett fra en banks synspunkt finnes det ulike grader av risiko, og for en bank er et Ponzi-scheme en finansiering så risikabel at låntaker ikke engang er i stand til å betale rentene på lånet sitt. Subprimelånene i USA passet perfekt til denne definisjonen: i mange tilfeller ble rentene lagt til lånet slik at det bare vokste.

Disse teoriene var på plass allerede etter Asiakrisen, slik at jeg i en kronikk over fire sider i Økonomisk Rapport nr. 22, 1998 (side 44-47) kunne utrede alle de tre hovedmekanismene bak en finanskrise: rentesrenten, oppbyggingen av en spekulativ boble som starter i høyteknologiaksjer, og til slutt Minsky-mekanismene.

Klar tale fra Erik Reinert i Dagsavisen.

Åpner for storgransking av helseskadde oljearbeidere

MS-saken handler om arbeidere på turbinene på oljeinstallasjoner i Nordsjøen som har fått MS, MS-symptomer eller annen alvorlig skade på nervesystemet. De kan ha vært utsatt for giftige tilsetningsstoffer i turbinoljene, organofosfater, som spaltes til nervegassliknende forbindelser ved oppvarming.

Ofrene i MS-saken har foreløpig ingen mulighet til å få erstatning etter norsk yrkesskadelovgiving. Det er forsket svært lite på sammenhengen mellom skadene de har fått og giftstoffene de har vært utsatt for.

Tidlig på 90-tallet gikk MS-alarmen i Nordsjøen. Hvorfor fikk så mange i en liten turbinavdeling på Statfjord A symptomer på den alvorlige nervesykdommen?

Det skapte frykt og bekymring at flere arbeidere i en liten turbinavdeling på 24 mann opplevde synsforstyrrelser, lammelser og andre symptomer på nerveskade på Statoilopererte Statfjord A.

Også på Ekofisk og på andre oljefelter i Nordsjøen sliter folk som har jobbet i tilknytning turbinene med likende nevrologiske utfall.

I Ekofisksaken er det 136 giftskadde, kreftsyke og enker som nå fremmer yrkesskadesak. Svært få har, etter mange års kamp, fått glede av de rettigheter norsk yrkesskadelovgivning gir.

Fra Dagbladet. Samtidig blir “Nordsjø- dykkernes sak avvist av Høyesterett”, også i Dagbladet. Man kan undres om strategien fra begynnelsen var å overlate ansvaret for arbeidsmiljø til oljeselskapene – kjent for “gode” advokater.

Se dokumentaren ”Alt for Norge – Lykkeliten” om historien til norsk oljeutvinning.  (Del 1, del 2, del 3 og del 4).

Storaksjon mot skjulte formuer

Skatteetaten er i gang med tidenes jakt på nordmenns skjulte formuer i skatteparadiser. For første gang tar etaten i bruk en storstilt elektronisk sporing av betalingskort, skriver Dagens Næringsliv.

Prosjektet skal i første omgang ta utgangspunkt i 43 millioner betalingstransaksjoner utført i Norge ifjor.

- Vi vet at en vanlig metode for å få tilgang til skjulte midler i utlandet, er ved bruk av internasjonale betalingskort. Kortene kan også spores tilbake til skatteparadis, og er kilde til interessant informasjon for skattemyndighetene i flere land. I år og neste år vil Skatteetaten spesielt kontrollere transaksjoner med slike kort for å avdekke uoppgitte kilder i utlandet. Vi regner med at om lag 5000 slike betalingskort vil bli plukket ut for analyse og kontroll. Vi antar at mange kontoer er registrert i skatteparadis, sier Tone Kaarbø, avdelingsdirektør med ansvar for forebygging og kontroll i Skattedirektoratet.

Les hele artikkelen på DN. Se også “Sjekker 50 nordmenn” på DN. Den samme listen som norges 50 rikeste? Se også “Ordføreravsløring ga skatteskred” i VG.

Undervåkning: et forsvarsverk mot totalitær overvåkning

Stagnert personvernsdebatt

Personvernsdebatten har stagnert og er basert på feil premisser. All den gode viljen bak personvernskommisjonens utredning ”Individ og integritet” (NOU 2009-1) kan ikke stoppe internasjonale overvåkningssystemer. Gisle Hannemyr i personvernkommisjonen innrømmer at moderne systemer for overvåkning er så omfattende at den har en totalitær karakter. EUs datalagringsdirektiv, den svenske FRA-loven eller USAs ”Echelon” lar seg ikke stoppe av norsk godvilje.

Personvernkommisjonen foreslår blant annet et grunnlovsfestet personvern og effektivisering av Datatilsynet. Kommisjonenen mener at slike tiltak vil fremme personvernet innen viktige områder som helse, samferdsel og arbeidsliv. Forslaget om å innføre en avgift for bruk av overvåkningskamera viser hvordan staten kan regulere bruk av ny teknologi. Hensikten skal være å fremme en kost/nytte-analyse ved bruk av overvåkningsutstyr.

Omfanget og dybden av overvåkning av våre liv går langt utover storebrorsamfunnet beskrevet i George Orwells 1984. Mange faller i fellen for å se på dette som en trygghetsforanstaltning. Realiteten er at personvern innskrenkes og tilgangen på overvåkningsdata forbeholdes visse rettighetshavere. Samfunnsproblemene oppstår først når overvåkningssystemene blir brukt mot deg, bevisst manipulert eller gir andre fordeler på din bekostning.

Det egalitære overvåkningssamfunn

Ubalanse mellom tilgangen på overvåkningsdata er kjernen av dagens dilemma. Vi er kommet forbi punktet hvor personvernet kan bevares og vi er tvunget til å finne nye løsninger. En egalitær fordeling av overvåkningsdata ville sørge for en likhet for personvernet, eller mangelen derav. Mange leter i dag etter løsninger for et balansert overvåkningssamfunn.

For å motarbeide utviklingen mot en totalitær overvåkningsstat er det ønskelig å distribuere tilgang på overvåkningsdata i et samfunn hvor alle kan se alle. Allerede i 1785 foreslo samfunnsforskeren Jeremy Bentham et fengsel hvor en fangevokter kan se alle fangene. Konstruksjonen fikk navnet panoptikon og brukes fortsatt. Konseptet må reverseres slik at alle fanger (individer) har tilgang på fangevokterens ”øye” eller overvåkningsdata.

En tilnærming til denne ideen finnes vi uttrykt i det engelske begrepet ”sousveillance” som direkte oversatt til norsk betyr undervåkning (fr. sous-/sur-veillance). Allerede i 1980 hadde Steve Mann en prototype på hva han kalte ”wearable computing”, forkortet til WearCam. Ideen er at alle som bruker en slikt data-drakt kan lagre omgivelser som en offentlig dagbok. Ideen er popularisert i David Brins ”The Transparent Society” fra Wired i 1996 som senere ble en bok med samme tittel.

“Open source” statsadministrasjon

Ideen må overføres til offentlig administrasjon og illustreres i begrepet ”open source governance”. Hvordan kan ideen bak åpen kildekode (open source) overføres til statsadministrasjonen? Kildekode er ren data mens et samfunn består av kunnskap, tillit og intrikate sosiale nettverk som vanskelig kan modelleres nøyaktig. Næringslivet består av industrielle hemmeligheter. Det politiske systemet er godt skjult bak bakromsavtaler og at sentrale dokumentar unndras offentligheten. All slik informasjon må offentliggjøres og analyseres av journalister og bekymrede borgere.

Parallellen til åpen kildekode ligger i at utvikling foregår best med full tilgang til underliggende informasjon. På samme måte vil en organisasjon eller et samfunn optimaliseres hvis alle aktørene var fullt informert om omgivelser og nærliggende forhold. Åpen kildekode er beviset på at åpenhet skaper forbedringer. Utfordringen ligger i å bygge selv-optimaliserende organisasjoner med pro-aktive varslingssystemer som belønner ærlighet. For mange kan dette høres ut som et mareritt, for andre utopisk.

Ønsket om fortrolig kommunikasjon og en intimsfære er grunnleggende menneskelige behov. Det finnes gode systemer for kryptering av email, anonym websurfing og scanning for overvåkningsutstyr i private hjem. De som ønsker å beskytte privatlivets fred har verktøyene tilgjengelige. Slike løsninger, sammen med åpenhet som grunnleggende prinsipp, kan legge grunnlaget for det transparente samfunn.

Bakgrunn:

“Humanistic Intelligence: `WearComp’ as a new framework and application for intelligent signal processing”, Steve Mann, University of Toronto.
Lifeboat Foundation “Security Preserver“.

Paven hever bannlysning av katolsk orden, holocaust-benektende biskop

Biskop Richard Williamson i den katolske tradisjonalistiske prestebroderskapet SSPX benekter Holocaust på SVT Uppdrag Granskning. SSPX har vært bannlyst i 20 år pga. en annen sak – nå hever Paven bannlysning. Pavens avgjørelsen er uavhengig av uttalselsene til Williamson i følge Vatikanet. Williamson har tidligere påstatt at 911 var en amerikansk innside-jobb og at Sions vises protokoller er ekte. Les også om denne noe eksentriske biskopens koblinger til politiske radikale tradisjonalist-miljøer (Third-Position).

Les pressemeldingen fra Oslo Katolske Bispedømme, “Paven opphever ekskommunikasjon av kontroversielle biskoper”.

Craig Venter: Total selvinnsikt

Craig Venter: spiser syntetisk biologi til frokost.

– Nå jobber selskapet ditt med å sette sammen kunstige organismer?

– Ja, vi har laget et bakteriedrepende virus som fungerer. Nå har vi satt sammen DNA-et til en bakterie, et bakteriekromosom, og vi forsøker å aktivere det.

– Hva kan slike organismer brukes til?

– Vi tror syntetiske organismer vil endre hele verdensindustrien. Energiproduksjonen, industriproduksjonen, medisinproduksjonen. Jeg tror ikke det finnes det felt som ikke vil bli endret. Bare fantasien setter grenser.

– Dere lager blant annet et alternativ til olje?

– Vi jobber med en rekke nye drivstoff. Sammen med BP har vi et stort prosjekt der vi produserer naturgass fra kull, og vi har et annet stort program der vi mater modifiserte alger med konsentrert CO2, og disse skiller ut rene fettmolekyler. Algene blir små energifabrikker.

Les intervju med Craig Venter i Aftenposten.

Skriver ut nyvalg på Island

Politiet på Island har hatt travle dager.

Den politiske situasjonen på Island har vært på kokepunktet den siste uken, og nå skriver statsminister Geir Haarde ut nyvalg 9. mai. Haarde opplyser at han vil ikke søke gjenvalg som leder på det konservative Selvstendighetspartiets landsmøte 26.-27. mars. Han opplyser at han har foreslått nyvalg 9. mai, og at han har hatt samtaler med utenriksminister Ingibjörg Solrun Gisladottir om valgdatoen. Valget skulle egentlig holdes i 2011, men finanskrisen har ført til hardt press mot regjeringen og krav om nyvalg.

Fra NRK.

The Orb: Blue Room

Dette var virkelig en av de store mesterene av electronica/dub på 90-tallet. Sammen med bla. Dreadzone er dette en 90-talls klassiker. Jeg må jo bare spille litt Orb nå.