Gjenbruk av prosessorer er blitt en lukrativ business i et stadig mer konkurranseutsatt mikrochipmarked. Amerikansk våpenindustri må skjerpe kvalitetskontrollen etter at resirkulert elektronikk har havnet i deres våpensystemer. Feildaterte, resirkulerte og plagierte komponenter er et økende problem i dataindustrien.
Ondsinnet bruk av mikrochips
Det første tilfellet av elektronisk sabotasje skjedde tidlig på 80-tallet da USA oppdaget at russerne hadde tilgang på deres teknologi. I stedet for å stoppe lekkasjene plantet de feilproduserte mikrochips i leveransene som havnet i Sovjetunionen.
Det hele endte med en eksplosjon i et russisk gassanlegg som USA først trodde var en atombombe. Det viste seg senere å være deres egen teknologi som forventet hadde forårsaket ulykken.
Informasjonskrig
I dag er informasjonskrig en etablert disiplin i forsvaret. Det er flere tilfeller av angrep på statlig elektronisk infrastruktur. Det mest kjente tilfellet er angrepet i Estland i 2007. Da ble websidene til presidenten, departementene, politiske partier, viktige nyhetskanaler, og Estlands to viktigste banker alle angrepet med “denial of service”-teknikken. Det nye trusselbildet viser bevisst plassering av skjulte prosessorer med oppgave å spionere.
BusinessWeek hadde nylig en reportasje om den utbredte resirkuleringen av mikrochips i Asia. Mikrochips som senere blir eksport til USA og kan havne opp i et jagerfly eller din datamaskin. Vi kjenner trojanske hester og bakdører i software. Nå frykter både næringslivet og forsvaret at skjulte overvåkingschips har havnet i deres datapark.
Vanskelig å avsløre
Kompleksiteten i dagens prosessorer er så stor at det er lett å gjemme en egen komponent som inneholder et virus eller en trojaner. Systemene kan være passive sendere eller inaktive inntil de aktiveres av software. Dette gjør slike systemer uhyre vanskelig å avsløre.
Både faren ved lav kvalitet på plagiater og gjemte bakdører for overvåkning gjør en allerede sårbar dataindustri enda mer utsatt. Nå frykter det amerikanske forsvaret at bruken av billige elektroniske komponenter produsert i Asia utgjør en nasjonal sikkerhetsrisiko.
Jens Stoltenberg rømmer innside-anklager – får hjelp av Kongen
I 20 år har Terje Strand kjempet for rettferdighet i domstolsapparatet, hos politiet, mot Stavanger Bystyre og mange andre offentlige etater. Han har ikke nådd frem. Det har fått ham til å legge ut sin historie på nett slik at alle kan få se den.
Nettsiden omfatter saker som har versert for våre lokale domstoler og der aktørenes handlinger blir brettet ut:
- Jeg har kjempet i 20 år for å få rettferdighet. Når verken domstoler, politiet eller det offentlige rydder opp etter seg, så må alle få se hva de har gjort, sier Terje Strand til Stavangeravisen
- Vi hadde ikke tenkt å legge denne saken ut på nettet. Vi vet at når vi gjør det på denne måten er det dessverre noen som uskyldige som kan få problemer. Det beklager vi på sterkeste, heter det på nettsiden
- Vi vil ikke være noen gapestokk. – men når hverken politikerne, politiet, rettssystemet eller media har vist noen som helst vilje til å få dette frem – er vi nødt. Vi har prøvd allverdens måter for å få til en gransking av saken – og evnt. et møte med de ansvarlige – uten å lykkes, heter det
Lokale dommere, advokater, banksjefer og politikere som har vært inne i saken blir omtalt.
Sjekk linken fra artikkel i Stavangeravisen. Denne saken burde passe bra nå – enda en bank i banken.
iKrig er forskjellig fra det USA kaller ”cyberkrig” eller fra det China kaller ”informasjonalisert krig”. Disse viser til sensitive militære og kritiske infrastrukturressurser, og til slagmarkkommunikasjoner og satellittetterretning. Chinas ”Hvitbok” om forsvaret fra desember 2006 viser for eksempel til betydningen av å oppnå suverenitet i rommet for å kontrollere slike informasjonsressurser som satellitter.
Det refererer til angrep utført over internett som har forbrukernes internettinfrastruktur som mål, slik som websider som gir tilgang til online-tjenester.
I kontrast til det utnytter iKrig den allestedsnærværende infrastrukturen med lav sikkerhet. Den viser til angrep utført over internett som har forbrukernes internettinfrastruktur som mål, slik som websider som gir tilgang til online-tjenester. Mens nasjonalstater kan engasjere seg i ”cyber” eller ”informasjonalisert” krigføring, kan iKrig føres av enkeltpersoner, selskaper og samfunn.
Når 2.9 trillioner dollar (19 billioner norske) fordufter får det naturligvis følger:
Autumn’s market mayhem has left the world’s financial institutions nursing losses of $2.8tn, the Bank of England said today, as it called for fundamental reform of the global banking system to prevent a repeat of turmoil “arguably” unprecedented since the outbreak of the first world war.
Fra Guardian. Hva den fundamentale reformen av banksystemet innebærer er fortsatt en gåte. Den våte drømmen til banksterne (krysning av bankier og gangster) er ganske sikkert en global sentralbank underlagt deres kontroll. Se denne grafen for å forstå hva en trillion er. Eller se Guardian sitt forsøk:
The Bank of England may have put the paper cost of the global crisis at a staggering $2.8 trillion, but how does one come to grips with such a sum? Think of it like this: it could pay for 46 bail-outs of the kind the Treasury handed to the banks RBS, HBOS group and Lloyds TSB; or pay off the last quarter’s public debt 45 times. It is more than three times the sum of UK annual public spending, and also equivalent to the wealth of 100 Oleg Deripaskas – before the credit crunch anyway. It’s equal to 138m bottles of 1947 Petrus Pomerol, the bankers’ favourite vintage; or, if it’s your turn in the coffee round, 773bn lattes – nearly 13,000 each for every UK citizen.
Hva med en sammenligning med kostnaden av krigen i Irak? Eller hva det vil koste å utrydde sult på planeten? Les også “Bank bail-outs cost taxpayers £4,473bn” på Telegraph:
The size of the unprecedented rescue is equivalent to 12pc of the entire $60,000bn (£38,000bn) global economy. Of the sum, £395bn will be used to recapitalise banks and £397bn will be spent buying up their “toxic” assets. State guarantees to get the wholesale markets moving again come to £2,927bn, and another £754bn has been provided in loans and through bank nationalisations.
Spranget er stort for de 17 skifteeiendommene som legges ut i denne runden:
* På Rotevatn i Volda kommune er prisantydningen for én mål tomt og et lager på 40 kvm bare kroner én.
* Skarsteindalen leir på Andøya med 2764 daa tom, bygningsmasse på ca 32 000 kvm, samt et fjellanlegg legges ut for 850.000 kroner.
* På Notodden selges en snerten fjellhall på 500 kvm for én million kroner.
Jan S. Haugland skriver i boka (red. Dommedag! Verdens undergang før og nå) at det er fire ulike valg en religiøs bevegelse kan gjøre når de sitter der i vår verden, mens de hadde forventet apokalypsen.
Det første alternativet er å si at de gjorde en regnefeil. Dommedag kommer, men ikke akkurat i dag. Mennesket er jo et skrøpelig vesen og det er lett å regne feil.
Det andre alternativet er å si at bønnene ble hørt og at Gud utsatte dommedag. Det var jo snilt!
Den tredje varianten er kreativ. Og offensiv. Det er å si at verden faktisk har gått under, dommedag er her, men vi merker det bare ikke!
Den fjerde varianten er visstnok veldig sjelden. Den tas nesten aldri i bruk. Den er nesten utenkelig.
Det er å si at de tok feil! Dommedag skal ikke komme allikevel.
UPDATE: “Nuclear Deterrence in the Age of Nuclear Terrorism”, Technology Review.
Begrepene “dommedag” og “apokalypse” er totalt meningsløse for andre enn religiøse. Erstatt de heller med “eksistensrisiko”, “utslettelsesrisiko” eller “katastroferisiko” og du vil se at menneskeheten ligger rimelig tynt an.
Jeg tenker global atomkrig/biokrig, energikrise, galopperende metanutslipp fra Sibir, generell økologisk kollaps, pandemi, meteorittnedslag, økonomisk kollaps, ondsinnet kunstig intelligens, selvrepliserende nanomaskiner eller simpelthen ned-dumming av befolkningen til et nivå hvor et globalt totalitært styre kan ta over.
“Menneskeheten har 50/50 sjanse for å overleve de kommende 100 år“ - Sir Martin Reese
Legemiddelindustrien som finansindustrien
er avhengig av din uvitenhet
Den såkalla Siemens-saka er også med i boka. Der var utgangspunktet at Siemens spanderte golftur til Alicante på ei rekkje norske forsvarstoppar. Totalt brukte Siemens-konsernet i perioden 2000-2004 heile 17 millionar kroner på å smørja tilsette i Forsvaret.
Mest merksemd knytte det seg til straffesaka mot kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik, som i mars vart frikjend i Gulating lagmannsrett. Det var, slik BT såg det, ei problematisk frifinning, fordi ho gjer det vanskeleg for staten å rydda opp i ein påvist ukultur i Forsvaret. Karlsviks forsvar var bygt rundt det faktum at det Karlsvik gjorde – det gjorde alle. Det seinare forliket med Karlsvik – der Karlsvik fekk avskil og laut betala 240.000 kroner tilbake til Forsvaret – avskar staten frå å få avdekt den korrupsjonskulturen dei meiner finst blant norske toppoffiserar. Og Siemens er teken til nåde…
Les hele omtalen av boken “Korrupsjon i Norge” i Bergens Tidende.
Jeg er hverken militarist eller pasifist, men har man først en statsdannelse trenger man nødvendigvis et forsvar. Jeg ser for meg en tredeling av et nordisk forsvarssamarbeid; Finland med landforsvar, Sverige med luftvåpen og Norge med sjøforsvar (med Island som lyttestasjon). Forsvarspolitikken kan vi overlate til danskene. En slik geopolitiske allianse tenker jeg vil avskrekke noen og enhver.
Samtidig blir valget i USA avgjort i Vatikanet HJERTELIG OG MORSOMT: John McCain og Barack Obama ble plassert side om side med New Yorks kardinal Edward Egan. Der satt latteren svært løst etterhvert som de to lirte av seg morsomheter. Fra VG.
Posted by olepetergalaasen 
Posted by olepetergalaasen 
Posted by olepetergalaasen 
HJERTELIG OG MORSOMT: John McCain og Barack Obama ble plassert side om side med New Yorks kardinal Edward Egan. Der satt latteren svært løst etterhvert som de to lirte av seg morsomheter. Fra 