Ikke rør DNA-et mitt!

SIKKERHETSSPØRSMÅLET har en viktig plass blant de felles interesser som berettiger en storstilt innsamling av DNA. I Frankrike har politistyrkene lov til å ta DNA-prøver av individer de har pågrepet i forbindelse med en etterforskning. Denne retten ble systematisert ved opprettelsen av det franske politiets sentrale DNA-register (Fichier national auromatisé des empreintes génétiques, FNAEG) i 1998. Dette registeret var opprinnelig ment kun å inneholde DNA-informasjon om barneovergripere, men i perioden 2001-2007 utvidet seks lover virkeområdet til også å gjelde andre forbrytelser, hvorav noen er langt mindre alvorlige enn overgrep mot barn, som for eksempel hærverk.¹

Det var derfor en gruppe motstanderne av GMO (genmodifiserte organismer), som hadde ødelagt avlinger med genmodifisert mais, ble bedt om å avgi en DNA-prøve. De som nektet risikerte en bot på 15 000 euro (120 000 kroner), eller ett år i fengsel. FNAEG-registeret inneholder opplysninger om både domfelte og frikjente. I det siste tilfellet åpner loven for at man kan kreve å få sin mappe fjernet etter skriftlig henvendelse til statsadvokaten. Det er imidlertid ingen automatikk i dette, og den frikjente har ingen mulighet for å sjekke om mappen faktisk er fjernet. Etter at loven om innenrikssikkerhet trådte i kraft i 2003, er det ikke lenger bare domstolene som kan bestemme hvorvidt man kan ta DNA-prøver – nå kan politiet avgjøre dette på egenhånd. I tillegg har ingen lov fastsatt noen nedre aldersgrense for hvem man kan ta DNA-prøver av.

En informativ artikkel om rettigheter rundt eget DNA. Diskuterer deCODE Genetics på Island og lignende genetisk kartlegging andre steder. Les den på Le Monde.