Iran vil grave graver for fiendtlige soldater

Iran skal grave 320.000 graver i grensedistrikter for å kunne gravlegge fiendens soldater ved et eventuelt angrep på landet, ifølge en iransk general.

– I henhold til Geneve-konvensjonene gjennomfører vi nødvendige tiltak for å kunne gravlegge fiendens soldater, sier general Mir-Faisal Bagherzadeh til nyhetsbyrået Mehr.

– Vi planlegger å grave 15.000 til 20.000 graver i hver grenseprovins, til sammen 320.000, utdyper generalen, som er blant Irans øverste militære ledere.

Han hevder gravene gjøres klar for at en skal kunne redusere lidelsene for familiene til falne soldater, og han forsøker å trykke på et sårt punkt i USAs historie ved å henvise til de bitre erfaringene fra Vietnam-krigen.

Kommentaren kommer som et svar på at USA har nektet å utelukke et angrep på Iran, som de frykter er i ferd med å utvikle atomvåpen.

Kilde: NTB via DN.

Rusmisbrukere ryddet sprøyter, ble jaget

Arne Benes (55) var en del av ryddelaget i Waldermar Thranesgate. Da de var et godt stykke på vei mot St. Hanshaugen, bestemte de seg for å rydde en av gressplenene utenfor en blokk. Da beboerne så det, tilkalte de hjelp for å få dem vekk.

-Det var egentlig ment som en snill tjeneste. Jeg så at det var litt søppel og rot i den hagen, og vi ble enige om at vi like så godt kunne rydde der også mens vi var i gang.

Benes har nå bodd på Ila Hybelhus i ett år. På grunn av et vanskelig eiendomsmarked, håper han på å bruke oppholdet sitt til å samle krefter og få livet på rett kjør igjen.

-Jeg skjønner godt at dem blir redde når de ser oss. Men jeg håper at folk blir mer bevisste på at vi også prøver å ivareta lokalmiljøet vårt.

Han føler også at folk finner det veldig lett å skylle på beboerne i hybelhuset, med en gang det blir gjort hærverk og lignende.

-Jeg har aldri vært borte i et sted, der det er så mange flotte talenter som ikke blir utnyttet. Mange har lett for å tro at vi er kriminelle, men jeg opplever enorm empati og sosial kunnskap, understreker Benes.

Fortsatt håp på St.Hanshaugen?

Uidentifisert flyvende agurknyhet

Se “UFO alert! Aliens everywhere” i Independent, “UFO man in Liverpool lights claim” fra BBC og “Alien Army” i The Sun.

Kondolanser til J. Orlin Grabbe (1947-2008) sine etterlatte. Hans webside hadde gitt alle svarene. Jeg husker godt hans introduksjon av exopolitics.org.

Sex, løgn og sydhavsparadis

Margaret Mead er en av verdens mest berømte antropologer og kjent langt utover fagets kretser. Det som gjorde henne så berømt, var hennes feltarbeid på Samoa som resulterte i boken Coming of Age in Samoa. Den utkom i 1928. Innholdet i Mead var den første antropolog som interesserte seg for barns oppvekst, og hvordan tradisjoner og verdier overføres mellom generasjoner. Hun hadde også et engasjement i sitt eget hjemland, og hvordan forståelse for andre kulturer kunne gi et viktig bidrag. Hun fortsatte med feltarbeid på Bali og Ny-Guinea. Og det er sjelden at forskere får en slik status blant dem man forsker på, som det Mead fikk. Da meldingen om at hun var død kom i 1978, ble de oppsatte radioprammene på Ny-Guinea erstattet med sørgemusikk.

Kilde: Forskningsetikk. Det vitenskapelige grunnlaget for dagens radikale feminisme?

Kommentarer til Meads forhold til eugenikk og moderne befolkningskontroll oppmuntres.

Pakistansk etterretning sto bak Serena-angrepet

Under gårsdagens presse-konferanse sa afghanske myndigheter at de har klare bevis for at Kabul-terroristene hadde direkte forbindelser til pakistansk etterretning. 

- Bevisene og dokumentene, og tilståelsene til de arresterte, viser at hovedorganisatoren for terrorhandlingene under 16-årsjubileet for mujahedinens seier, var den pakistanske etterretningstjenesten og deres allierte, sa den afghanske etterretningstalsmannen, Sayeed Ansari, ifølge nyhetsbyrået AP.

Les mer på Dagbladet og Aftenposten. Enda en falsk-flagg operasjon i regi av “våre allierte” ISI?

For de som fortsatt er interessert; ISI var tungt involvert i finansiering av 911 – se “The Role of Pakistan’s Military Intelligence (ISI) in the September 11 Attacks” fra Global Research.

La oss håpe denne taktikken ikke benyttes mot Iran, se “Iran and nuclear consequences” på Plausible Futures.

Sverige: Vår ikke så søta storebror

Sveriges storebror ser deg.

Det svenske og det danske journalistforbundet reagerer etter at den svenske Riksdagen onsdag vedtok en ny lov, som gjør det mulig for overvåkningsorganet Forsvarets Radioanstalt å avlytte alle telefonsamtaler og lese all e-post som går inn og ut av Sverige på kabel.

Loven har av svenske mediefolk vært omtalt som ”Big Brother”-loven. Lederen for Svenska Journalistförbundet (SJF), Agneta Lindblom-Hulthén, sier til journalisten.se at onsdagen var en svart dag for pressefriheten, og at hun ikke kan forstå hvordan lovforslaget kom så langt som det gjorde.

Sverige kan ikke kalles vår søta bror lenger. Sverige blir en av verdens mest overvåkede land etter at riksdagen forrige uke vedtok loven om overvåking av all internett/email/telefon-trafikk uten rettskjennelse både i Sverige og inn og ut av landet. Skam dere svenske politikere!

Les mer på NRK, Dagens Medier, Journalisten.se, TorrentFreak, FRApedia.se og StoppaFRAlagen.nu.

Se også min gamle post “Svenske IT-spioner får supermaskin“.

Nordens første gated community i Sverige

15.06.2008 (oppdatert samme dag). Redningstjenesten i Malmö har offisielt besluttet at de fra og med i dag ikke rykker ut for å slukke branner i det innvandrertette Rosengård uten politieskorte. Beslutningen kommer etter at redningstjenestens personell nok en gang ble utsatt for stenkasting og drapstrusler under et slukningsoppdrag i Rosengård på torsdag. Dette melder document.no.

HonestThinking kommenterer: Dette er ikke et enkeltstående problem, men et symptom på at sverige forfaller. Jeg noterer forøvrig at Sverige nå er i ferd med å få sin første gated community, dvs et boligområde der ingen slipper inn uten å kunne dokumentere at man selv bor der eller har annen gyldig grunn til å skulle inn (se Lyxboende – med vakter). Dersom svenske politikere fortsetter som nå, vil det neppe være nødvendig å vente helt til svenskene kommer i mindretall (om noen tiår) før landet deres er ødelagt, både politisk, økonomisk og rent menneskelig.

Fenomenet med at eliten, ved hjelp av nettopp gated communities og andre tiltak, isolerer seg fra det samfunnet de selv sørger for å ødelegge, ble ellers nylig omtalt av Hans Rustad i kommentarartikkelen De rikes hyperverden. Som Polly Toynbee skriver i den Guardian-artikkelen Rustad henviser til:

They inhabit a hermetically sealed world where “everyone” drives in air-conditioned isolation from gated community to private office car park, with children driven to private school, family never using a public park, bus or tube, let alone the NHS, a library or swimming pool, meeting none but others like them.

Sagt på en annen måte: Vi snakker om en elite som slår om seg med store ord om toleranse og multi-alt-mulig, men de ønsker ikke selv å bo sammen med de innvandrerne de forlanger at resten av folket deres skal bo sammen med. Nevnte noen ordet hykleri?

Les om den tragiske utviklingen på Honest Thinking. Se også “Hvit angst” i Morgenbladet.

Samtidig er det 3000 kampdyktige soldater i det norske forsvaret, se saken i Aftenposten. Hvis man gir en sprettert til alle de 18.000 ulovelig og uregistrerte krigsvante innvandrerne i dette landet burde forsvaret få noe å hanskes med. Politiet ser ut til å ta poenget i sin rapport “Politiet mot 2020″:

Grunnen til kravet (om økte midler til politiet) er en forventet kraftig befolkningsvekst i Norge fram mot 2020. Spesielt innvandringen er antatt å vokse kraftig i denne perioden. Fra 460.000 innvandrere i dag, til litt over en million i 2020.

Fra NRK.

Superklassen: Nøkkelen til en hel verden

Hva skal man med penger når man eier pengesystemet?

“We used to say the system is broken because it won’t respond until there is a crisis, but now it’s really broken because the system can’t even respond to a crisis!”  - David Rothkopf

Få indsigt i en verden, som er lukket for alle de, som lever under vilkår, superklassen dikterer.

Rothkopfs definerer et medlem av superklassen som en person, der qua sin globale magt og daglige indflydelse påvirker millioner af mennesker i mange lande. På den baggrund mener han, der er 6000 personer.

I denne gruppe finder vi selvfølgelig statsoverhoder og andre regjeringsmedlemmer samt topcheferne for de største virksomheder, banker og investeringsfirmaer i verden. Men der er også religiøse ledere, mediemoguler, et par terrorister. Sangere, skuespillere, og videnskabsfolk har måske ikke en direkte indflydelse, som kan måle sig med de første, men de øver ikke desto mindre en stor indflydelse på befolkningerne.

Verdens cirka 1100 milliardærer ( i dollar) hører også til i denne klasse. De har en samlet nettoværdi, som svarer til den fattigste halvdel af verdens befolkning – cirka tre milliarder mennesker. Andre, for eksempel samfundskritikeren og forfatteren Arundhati Roy, peger på, at syv familier tilsammen ejer mere end 80 pct. af verdens befolkning.

Få kontrollerer

Uanset hvordan man gør dette regnestykke op, er det klart, at en meget lille gruppe mennesker kontrollerer milliarder af mennesker. Og denne koncentration af magt rejser en række presserende spørgsmål:

* Bruger de deres magt og indflydelse på at skabe og vedligeholde deres position, eller øger de koncentrationen af magt og besiddelser på bekostning af resten af verden?
* Bidrog disse superrige til kollapset på penge- og kreditmarkedet?
* Fik de senere de samme regeringer, hvis kontrol over dem de altid har kæmpet imod, til at redde dem ud af morads?

Rothkopf er ikke i tvivl: Ikke bare siger han ja til de tre retoriske spørgsmål, han tilføjer: Selvfølgelig gjorde de det.

Han ved nemlig godt, at de superrige er blevet meget rigere i hele den periode, hvor resten af samfundet føler at krisen kradser, og hvor store dele af verdens befolkning er blevet meget fattigere. Mens mere end 90 pct af befolkningen så deres indkomst stige med 2 pct. i det sidste årti, nød 0.01 pct. af toppen en fordobling. Det samme gælder nationerne. I 1990 var de otte rigeste lande i verden ni gange rigere end de fattige lande. I 2000 var de 100 gange rigere.

Endelig er der spørgsmålet om, hvordan de blev så rige, og hvordan vi andre dødelige kan komme i gruppe med dem. Rothkopf overlader besvarelse af det første spørgsmål til de mange, som har deres sammensværgelsesteorier og ser i stedet på de ting, som forener de superrige. Han fandt en række fællestræk. Man skal:

* Være en mand. Ingen anden sociodemografisk gruppe er mere skævt fordelt end superklassen. Kun 6 pct. af dem er kvinder.
* Være en babyboomer. Gennomsnitsalderen er 58 år; mens kun 3 pct. er under 40.
* Være højutdannet. Over en tredjedel gik på en af de blot 20 eliteuniversiteter i verden; meget få havde ingen videregående uddannelse.
* Være rig til at begynde med og satse på forretningslivet eller finansverdenen.

Have meget gode forbindelser til regeringer eller militær i forskellige lande (Regeringer, som i stigende grad er i likviditetsnød – især til at føre krig – støtter sig til private virksomheder, hvor man også finder 60 pct. af de superrige.) Og man skal være heldig.

Penge og indflydelse

En mere kompleks faktor er, at man skal have en powerbase. Selvom penge er godt, er det ikke det samme som indflydelse. For at have det skal man have et “institutionelt” netværk af gigantvirksomheder, finanshuse, eller kriminelle organisationer.

Rothkopf rejser det kildne spørgsmål om, hvad resten af os stiller op med (mot) superklassen. Historien er fyldt med eksempler på eliten, som steg til tops, gik for vidt, og faldt ned igen. Men de er næsten altid – på en eller anden måde – uden for loven. De flyder oven på det juridiske system, bl.a. fordi dette institutionelle netværk ofte er svagt og dysfunktionelt.

Uden at være fordømmende eller politiserende rejser Rothkopf en række presserende spørgsmål, som ingen leder i det offentlige og private erhvervsliv kan undgå at tage stilling til – og ingen vælger bør ignorere. Hans bog giver læseren en indsigt i en verden, som er lukket for alle de, som lever under vilkår, superklasse dikterer.

Det er socialrealisme i mesterklasse.

Superclass (400 sider)
David Rothkopf
Farrar, Straus & Giroux
ISBN-13:9780374272104

Av Torben Riise i den danske avisen Børsen sin papirutgave fredag 20. juni.

Se også omtalen “Feeble government lets the superclass soar over the rest of us” i Guardian. Les Rothkopfs egne artikler ”What Power Looks Like” i Newsweek og “Change is in the air for financial superclass” i Financial Times. Se også en video med mannen på ForaTV. Merk at Rothkopf, som neppe er en rotekopp, selv er medlem av Council on Foreign Relations (CFR).

Boken slippes oversatt til norsk på Kagge Forlag i disse dager.