Beste dokumentarer i 2006

1. Cocaine Cowboys

2. Militainment, Inc.

3. Who Killed the Electric Car

4. This Film is Not Yet Rated

5. Steal This Film

6. Building Gods

7. Terrorstorm

8. “Et lite stykke Norge”, “Smaken av Hund” og “Peak Oil -Imposed by Nature”, alle forsøkt sensurert i Norge.

9. The Power of Nightmares, The Rise of the Politics of Fear (2004) 

10. Samtlige fra Grey Lodge Occult Review.

Dommedag er Relativt Nær

Dommedagsklokken er to minutter nærmere midnatt. Organisasjonen bak ”The Doomsday Clock”, The Bulletin of Atomic Scientists, begrunner avgjørelsen med økende trussel for bruk av atomvåpen, drastiske klimaendringer og ny teknnologi. Selv om verden er blitt utsatt for enorme katastrofer før, dinosaurene ble f.eks utryddet av asteroider og kriger har herjet kloden i tusenvis av år, er det helt nye trusler på horisonten. I et kosmologisk tidsperspektiv lever menneskeheten nå i et sekund hvor vi har muligheten til å gjøre det til vårt siste. Denne gangen er sannsynligheten høyere for at vi selvutsletter.

Den diplomatiske konflikten over Irans atomforskningsprogram risikerer å destabilisere midtøsten og sikkerhetseksperter verden over retter oppmerskomheten mot regionen. Samtidig er en gruppe forskere opptatt av begrensning og analyse av irreversible eksistensielle trusler, en hendelse som utsletter alt intelligent liv eller permanent og drastisk begrenser dets potensiale. For mange vil et samlet tap av minst en milliard menneskeliv kvalifisere. The Lifeboat Foundation har lagt snart 300 brilliante hoder i bløt for å finne svar på slike foreløpig hypotetiske trusler.

Risikoanalyse er både instinktivt og formalisert i en rekke bransjer. Ved risikoberegning av truslen fra meteroritter eller asteroider brukes Torino-skalaen. I motsetning til Richters skala indikerer Torino både sannsynligheten og omfanget av trusler fra verdensrommet. I dag står verden ovenfor en rekke trusler med høyere sannsynlighet enn asteroider. Hva er sannsynligheten for at hele menneskeheten blir utslettet og hvordan ser dagens trusselbilde ut?

Med den stadig hurtigere utviklingen av nanoteknologi, bioteknologi og kybernetikk stilles vi ovenfor nye trusler som kan få katastrofale konsekvenser for livet på jorden. At nanoteknologi utgjør en miljøtrussel er allerede omtalt av selveste Prins Charles av Wales og World Social Forum hadde egne møter for farer ved nanoteknologi. Innen bioteknologi har stamcelleforskning skapt etiske debatter og satt bioteknologi på dagsorden i Norge. I utlandet går debatten om syntetiske organismer skapt i et laboratorie bør ha rettigheter. At eksotisk forskning innen syntetisk biologi og nanobioteknologi ikke holder miljøvernere oppe om natten er kanskje ikke rart. Et worst-case scenario basert på slik teknologi ligger ofte mange tiår frem i tid.

Det gjør også ondsinnet kunstig intelligens. Men i boken ”The Singularity is Near” advarer Ray Kurzweil mot et linært historiesyn og argumenterer for et eksponentielt historiesyn hvor datakapasitet snart vil nå igjen den menneskelige hjerne. Vi kjenner dette fenomenet best gjennom Moore’s lov*. En slik utvikling kan føre til et punkt i tid hvor mennesket blir evolusjonært utkonkurrert av maskiner på samme måte som mennesket utkonkurrerte dyrene. For Kurzweil og mange flere er ikke dette science-fiction.

Sir Martin Rees er heller ikke kjent for science-fiction. Som astrofysiker ved Cambridge har han over mange år forsket på eksistensielle trusler. I boken ”Our Final Hour” gis planeten en 50/50 sjanse for å overleve de kommende 100 år. Denne pessimismen begrunnes i ny teknologi med enormt destruktivt potensiale. En ny type føre-var prinsipp må erstatte eksisterende prøving og feiling av ny teknologi, en teknologi hvor vi ikke får en ny sjanse hvis noe skulle gå galt. Et slikt prinsipp (the precuationary principle) innebærer at all forskning med en betydelig risiko må vurderes av flere enn de involverte forkserne og fordeler og ulemper må veies grundig.

Hva hvis verden står ovenfor en katastrofe av ukjente proposjoner – finnes det en sikkerhetskopi eller en oppstartsmanual for siviliasjonen slik James Lovelock anbefaler? Mange strategier finnes for å forsikre oss om at menneskeheten ikke utryddes.

Norske myndigheter viser muskler med bygningen av et bibliotek av verdens planter. Tegningene for en slags ”bio-bunker” konstruert for å overleve klimaenderinger og geografiske forhold på Svalbard, kjent for kullgruver, Saken får stor oppmerksomhet fra utenlandske medier (som en unnvikende leser av norsk dagspresse har jeg ikke sett saken omtalt i Norge). Les om saken på BBC, ”‘Doomsday’ vault design unveiled”,

Gregory Benford anbefaler at tiden for miljøvern er over og at biopreservering er viktigere enn biokonservering. Vi trenger ikke internasjonale miljøavtaler men en biologisk forsikringsavtale hvor vi etter katastrofe kan gjenopprette hva vi har bygd opp.

Eksistensielle trusler var for få år siden ensbetydende med atomkrig, en global pandemi eller en miljøkatastrofe. Med stormskrittende som gjøres innen forskningsfelt som nanoteknologi, syntetisk biologi og kybernetikk skapes ikke bare nye muligheter, men også nye farer. Selvrepliserende nanomaskiner, syntetiske virus eller ondsinnet kunstig intelligens bør tas like alvorlig som aksellererende klimaendringer og terrorisme, mener forskerne i LEF.

Nick Bostrom, direktør for The Future of Humanity Institute ved Universitetet i Oxford, presenterer i artikkelen ” Existential Risks – Analyzing Human Extinction Scenarios and Related Hazards” en rekke, for mange, hypotetiske scenarier for utslettelse av menneskeheten. Tenk om vi alle lever i en datasimulering og denne simpelthen blir terminert. Hvor sannsynlig er en ekstraterrestriell invasjon, fordumming av befolkning eller en fascistisk verdensregjering? At slike risikoanalyser er et produkt av ens bias og subjektive vurderinger er en selvfølge som Bostrom ønsker å unngå. Det er nettopp denne problemstillingen som avdekkes i artikkelen ”Anthropic Bias: Observation Selection Effects in Science and Philosophy”. Bloggen ”Overcoming Bias” omhandler alle aspekter ved vitenskapelig subjektivitet (to ord som ikke bør stå i samme setning?) Hvordan kan forskere objektivt vurdere risiko?

Mange som forsker på modellering av risiko overfører ofte egne holdninger til modellene. Noe vi kjenner innen finans som ”overconfidence”, innen akademia som ”hybris” eller innen statsadministrasjon som ”regulemani” (mitt ord). Bostrom advarer oss mot et slikt trangsyn og oppfordrer til en grundig vurdering av sannsynligheten for ulike hendelser gjennom kontinuerlig selvransakelse.

Gjennom å stille grunnleggende spørsmål om sannsynlighet og kausaliteten i et utviklingsforløp vil man kunne nærme seg en bedre forståelse av trusselbildet. Hva er sannsynligheten for at en nanofabrikk kommer kriminelle i hende før vi har utviklet et forsvar mot nanobaserte våpen? Baserte på slike vurderinger utredes ulike strategier for å begrense og redusere eksistensiell risiko. Slike system (EWS) har eksistert lenge innen militær og humanitær krisehåndtering.

Penti Linkola, av mange kalt økofascist og faren til tidligere statsminister i Finland. Linkola er villig til å ta selvmord med visshet om at at halvparten av verdens befolkning gjør det samme, eller på annen måte forsvinner. Alt for å redde planeten. En global moral for menneskehetens videre eksistens må erstatte en slik totalitær Finsk bonderomantikk.

REFERANSER:

* Our Final Hour: A Scientist’s warning : How Terror, Error, and Environmental Disaster Threaten Humankind’s Future in This Century–On Earth and Beyond”
* “The Singularity Is Near: When Humans Transcend Biology”
* Existensial Risks – Analyzing Human Extinction Scenarios and Related Hazards
* Overcoming Bias, Insitiute for the Future of Humanity ved Universitetet i Oxford.
* “Six Places to Nuke When You’re Serious”, Accelerating Future (Michael Anissimov).

Se Illuminati, borte Illuminati

Som julenissen for barn er begrepet Illuminati blitt et narrespill for kultureliten. Ikke kan de, eller tørr de, identifisere dem og Illuminati forblir en mystisk ikke-reell størrelse blandt journalister, politikere og militære. Så hvem er disse kappe-omsvøpede allmektige herrer ingen vet hvem er?

Gjennom flere års interesse for det jeg velger å kalle “skjult historie” har jeg truffet medlemmer av både Den Norske Frimurerlosje og Ordo Templi Orientalis (OTO), alltid intelligente og vennelige mennesker. Beklageligvis er topp-ledelsen av slike lukkede organisasjoner ofte i samarbeid med internasjonal mafia. Dette er ikke en konspirasjonsteori men et godt dokumentert historisk faktum. Sist her i Norge med den til tider gode “Makten bak Makten” av Per-Aslak Ertresvåg. En meget kontroversiell og viktig bok som dessverre ble latterliggjort av størsteparten av norske medier. Jeg måtte kommentere Andreas Andersen’s “Sludder og Vås Selger som Hakka Møkk“, en forsøksvis satirisk slakt av boken. En mer fornuftig kommentar finner man på Forskning.no kalt “Den Egentlige Makten bak Makten“.

La oss legge slike avsporinger til side og heller se på fakta. Til min store overraskelse bor et tidligere medlem av dette øverste lag av internasjonale lukkede ordener (Monte Carlo Losjen og den Italienske Propaganda Due, P2) i Oslo . Jeg har truffet den italienske aristokraten Leo Zagami for å få klarhet i opprinnelsen til det legendariske “Illuminati”.

Hvordan oppstod det opprinnelige “Illuminati”?: 

Det som skjedde i 1776 var bare en av flere eksterne manifestasjoner av hva som kjennes som Illuminati Ordenen i Europe, som er Rosenkreutzerne. I virkligheten stod 1776-manifestasjonen i motsetning til hva Rosenkreutzerne tidligere hadde preket. De hadde vært mer opptatt av det metafysiske aspektet og transmutasjons-prosessen (alkymi) av menneskets indre. Men vet et punkt ble det nødvendig med en revolusjonær organisasjon i den ytre verden som kunne kontrolleres av de usynlige mestre.

Husk at innen Frimurerlosjen refererer man til disse som Rosenkreuzere, ikke et samfunn ved navnet Illuminati. Rundt 1750 ble den “Gyldne” Rosenkreuzer Ordenen dannet. Denne ble dannet slik at det oppstod en falsk antagonisme mellom de to strømningene. Innen Frimurerlosjen, ved et punkt, dannes  strømninger som motsier hverandre. På denne måten avledes medlemmer i de lavere grader til å utfordre det som ikke lar seg utfordre, de utfordrer seg selv. Gjennom å skape sin egen fiende i en pyramide-struktur kan man kontrollere begge sider i en konflikt. Det var dette som skjedde i 1776.

Når Illuminati ble avslørt var hele den europeiske Frimurerelosjen i kaos og et møte ble avholdt i Wilhelmsburg hvor flere europeiske hemmelig samfunn ble samlet. Her tok man opp spørsmål som; Hva er religionen til frimurerne? Kommer de fra Tempelridderne eller kommer de fra antikkens arkitekter? Dette ble selvfølgelig diskutert, men i virkeligheten var det et møte for å planlegge den Franske revolusjon.

I den Skotske, som i den Svenske, rite er det ikke tillatt å snakke om politikk under den 30. grad (tilsvarende den 9. grad i det svenske systemet?). Fra den 30. til den 33. grad snakker man ikke om annet enn politikk.

Man snakker ikke om Weishaupt’s Illuminati som det ekte Illuminati i Frimurerlosjen. Det var bare en ekstern manifestasjon av en strøming som ble lagd med en hensikt. Hensikten var å introdusere idiotene som i 1830 videreførte ideene på amerikanske universiteter i form av Skull & Bones etc. Det er viktig for slike folk å ha et historisk dokument som gir losjen en autentisk tradisjon. “Vi jobber etter disse prinsippene, dette er vår legitimitet. Vi har en lisens til å drepe. Vi har en lisens til å være onde”.

Illuminati er også en ekstern manifestasjon av Jesuittene som på den tiden var i en dårlig situasjon i Vatikanet. De bygde derfor opp en organisasjon rundt seg for å kreve makten tilbake i Roma. På møtet i Clairmonte ble klasse-samfunnet dannet og de ble den selvutnevnte eliten. Koblingen er der, den Skotske riten kommer ut fra Clairmonte og er derfor en konstruksjon av Jesuittene. Hvem stod så bak Weishaupt? Baron Von Knigge ble kalt inn fordi Weishaupt ikke var noen stor ritualist. Weishaupt trengte noen til å lage ritualene. Von Knigge var en ekte vestlige Illuminati fra Rosenkreuzerne. Det pleide å være to former for Illuminati i vesten, men som Rene Guenon sier har vi tapt begge.

I United Grand Lodge of England (UGLE) spør man seg “Hva med Illuminati?” Illuminati er ikke det ekte Illuminati, de er Martinister. Hva skjedde så med Weishaupt’s Illuminati etter at de ble utvist fra den regulære Frimurerlosjen? De rekrutterte en elite som etablerte losjer som skulle eksistere eksternt og uavhengig av Frimurerlosjen men samtidig basert på det samme systemet.

Martinistene bygde et system baserte på ideene til Louis-Claude de Saint-Martin som selv var faren til troen på “Brorskap”, “Likhet” og ”Frihet”. Forskjellen er at innad betyr dette: “Brorskap” kun blandt brødre, “Likhet” kun blandt de samme grader og “Frihet” for frie menn. Det finnes derfor en dualitet ved dette konseptet, en for massene og en for brødre. Så i dag kan vi si at Illuminati er alt som kommer fra Rosenkreuzerne som la grunnlaget for Frimurerlosjen i 1717. Ved dette møte ble frimurerne gitt en plan fra hva man kan kalle Illuminati som de skulle følge.

Det vestlige Illuminati, som Rene Guenon sa, er bygd på en løgn. Man bør lytte til Rene Guenon som selv eksperimenterte med alle losjene i Europa. Han ble biskop i den Gnostiske kirke før han fant ut at hele den vestlige tradisjon var baserte på en løgn. En løgn like stor som den Katolske kirke. Han konverterte til Islam og sa farvel til alt. I motsetning til Guenon forblir jeg i Europa og sier ”Idioter”.

(Intervjuet er oversatt fra engelsk til norsk etter beste evne) 

————–

Les mer om Rene Guenon.

Rakettskjold i Europa og testing av Iranske raketter.

For de som ikke kjenner mitt engasjement for analyse av høyst uønskede utviklingstrekk fra den engelske utgaven - Plausible Futures - kan man nå lese mer fra mitt ståsted på bloggen til The Lifeboat Foundation.

 Akkurat nå er det Economist sin artikkel om Blairs private ønske om å bruke Fylingdales, RAF som en del av det europeiske bakkenettet som er på risiko-toppen. Polen og Tjekkia ser allerede ut til å ha kommet til enighet med NATO om at også DE får beskyttelse av skjoldet og har derfor takket ja (inneforstått et ja til mål for Russiske mellomdistanseraketter). Hvordan dette sammenfaller med Iransk prøveskyting av satelittbærende raketter er spennende for uberoptimistene i Lifeboat Foundation.

 Les Missile Defense Shield Expands to Europe på Lifeboat Blog.

Sensur på mobilnettet i Norge?

Justiskomiteen har enda en gang tatt ansvaret for befolknings forbruk av ny teknologi. Forbud mot nakenbilder på MMS blir nå foreslått fra makteliten for å forhindre Se & Hør tilgang på bilder av tissen til en tilfeldig kjendis. Og hva skal VG skrive om nå?

Scanning av torrent-trackere og skilling mellom lovlige og “ulovlige” torrents kan virke enkelt for kultureliten, men hvordan få oversikt over MMS’ene som sendes mellom folk?! Slike spørsmål diskuteres nå i Justiskomiteen.

 Etter at Datatilsynet har gitt opp pipes det fra juriststanden:

Forsvarsadvokat Sigurd Klomsæt mener at en slik lov ville være tøvete.
- Hva slags kontrollsystem skal fange det opp? Dette er også teknisk svært vanskelig. Og hvor går grensen for hva som har vært avtalt og lovlig på hvilket tidspunkt. Dette høres ut som politikere som later som de viser handlekraft, og så skaper de bare mer problemer, sier han til NRK.

“Problemene” det her vises til er grundig dokumentert og analysert av Wim Rietdijk, en eldre nederlansk fysiker med sans for the politisk ukorrekte, sjekk “The Scientifization of Culture“.

Les mer om MMS-frykten i Moss Avis og hos Barnevakten.

Sensur av Internett i Norge?

Debatten om fildeling raser videre i norske og utenlandske medier og norske myndigheter ser til Kina etter politiske løsninger. Et nytt lovforslag NOU 2007: 2 ”Lovtiltak mot datakriminalitet” åpner for sensur i § 76b ”Filtrering av steder på internett”:

 “Tjenesteyter kan pålegges å blokkere tilgangen til bestemte steder på internett for sine brukere dersom innholdet ville kunne medføre straffansvar i Norge”

At Trond Giske eller noen andre i det kulturpolitiske landskapet skal ha forståelse for hva en slik lovgivning innebærer ville være å overvurdere eliten. Minner meg om isbit-produsentene mot kjøleskapet eller tømmerindustrien og bryggeriene mot hamp-bøndene. Når man spør pengene til Norwaco eller Hollywood om råd til ny lovgivning kan det bare gå slik.

Les mer om tragedien hos Ballade:

Sensur av Internett: – Nei til Kina-lover i Norge!

Fremtiden er ikke hva den en gang var, en bokomtale av ”The Moon is a Harsh Mistress” av Robert A. Heinlein.

“Man is what he is, a wild animal with the will to survive, and (so far) the ability, against all competition. Unless one accepts that, anything one says about morals, war, politics–you name it–is nonsense. Correct morals arise from knowing what man is–not what do-gooders and well-meaning old Aunt Nellies would like him to be.”
- Robert Heinlein

Vår forståelse av fremtiden er utvilsomt er produkt av vår egen tid og tidsånd. Å bebreide Isaac Asimov, Arthur C. Clark, Jules Verne, Orson Welles, Aldous Huxley eller George Orwell for ikke å ha gjort grundig research blir som å kritisere middelalderens alkymister for overtro. Eldre science fiction (heretter kalt SF) var mer provoserende og forutseende enn dagens SF som virker mer opptatt av krav til underholdningsverdi og salgstall enn interessant innhold. Det krever nemlig mot å skrive god SF. Dissidens og evnen til å forestille seg ”noe helt annet” er ikke egenskaper alle er forundt. Robert A. Heinlein var en av de få i denne klassen.

Heinlein er nok en av de mindre kjente forfattere innen klassisk SF. Årsakene til dette er uvisse, kanskje har det noe med anklagene om hans fascistiske legning (se filmatiseringen av Starship Troopers), eller kanskje rett og slett fordi bøkene hans ikke er spesielt ”lett tilgjengelige”. Heinlein ble født i 1907 i Missouri, USA. Han leste SF fra ung alder og publiserte sin første SF novelle i 1939 etter 2 år i marinen. I årene frem til hans død i 1988 skrev han titalls bøker, hvorav flere vant litterære priser.

Heinlein hadde mange brilliante tanker om fremtiden som kommer tydelig frem i hans bok ”The Moon is a Harsh Mistress” fra 1967. Historien er satt i år 2075, i en verden hvor totalitære krefter har kolonisert månen og terraformet den til et gigantisk fengselskompleks. Tre mennesker og en datamaskin med høyt utviklet kunstig intelligens bestemmer seg for å gjøre opprør mot det totalitære regimet. Historien er fortalt med et språk som er påtatt ”hipt” og ”kult”, vi befinner oss tross alt i 60-tallets USA. Selv den altvitende datamaskinen, Mike, avslutter alltid sine geniale uttalelser med, ”man.”

At Heinlein var politisk engasjert er tydelig. I ”The Moon is a Harsh Mistress” skinner mange anarkistiske og libertarianske ideer igjennom. Når en av protagonistene forklarer sin ideologiske forankring refereres det til Ayn Rand, kjent for ”Atlas Shrugged”. Boken er kjent som et litterært alibi for moderne libertarianere. Heinlein er ingen dogmatiker og kan derfor ikke plasseres i noen bestemt ideologisk leir. I motsetning er han pragmatisk, eksperimentell og humoristisk. Egenskaper som er essentielle for god SF.

Frustrasjonen som ligger latent i befolkningen på månen (kalt ”Loonies”, fra Luna) kan fornemmes gjennom hele boken. De innsatte, eller bokstavlig talt ”utsatte”, arbeider i gruver for å utvinne mineraler som eksporteres via katapulter til den sultende jordkloden (Terra). Tatt alle forutsetninger til betraktninger kan månesamfunnet sies å være relativt fritt med få vakter og stor bevegelsesfrihet. Dette paradokset kan tolkes som en kommentar til det sivile samfunnet Heinlein levde i, et åpent samfunn lidende av mental ufrihet.

SF har alltid spilt en viktig rolle i utviklingen av samfunnet, både som kamoflasje for å unngå sensur eller for å advare mot en uønsket utvikling. Heinleid levde etter dette idealet. Under annen verdenskrig jobbet han sammen med Asimov og de Camp med utviklingen av første-generasjons romdrakter. Boken ”Destination Moon” fra 1950 ble filmatisert, dette var den første filmen som vitenskapelig studerer muligheter for romfart. Dette og annet arbeid var grunnlaget for utmerkelsen ”NASA Medal of Distinguished Public Service”, ironisk nok tildelt etter hans død.

Hvilken relevans har SF for foresight i dag? I artikkelen ”Litterære Spådommer” (Le Monde Diplomatique, September 2004) skriver den franske forfatteren Jean-Christophe Rufin om statsvitere: ”Merker de ikke at de ved å dissekere virkelighetens pulserende kropp på den måten, faktisk tar livet av den? De kalde restene de serverer oss er ikke kjød, men kjøtt frarøvet unike livskvaliteter som bevegelse, forvandling og evolusjon.”

Knut Ove Eliassen er professor i litteratur ved NTNU og kaller SF idelitteratur. ”Med idelitteratur meiner eg at ein nyttar fortellargrepet til å teste ut ein ide: Kva om det-og-det var mogleg, kva ville skjedd då? Kva om menneske og maskin vart eitt; kva om vi kunne krype gjennom svarte hol; kva om telepati er mogleg. Kva skjer då? Her kan ein spekulere fram ulike scenario, forskjellige ting som kan skje.” (Gemini Oktober 2004) SF handler om å tøye vår forståelse av verden og å ”tenke det utenkelige”.

SF, i likhet med foresight, hjelper oss i å se verden slik den oppleves og sanses. Foresight handler om å aggregere informasjon og å formidle fakta og modeller med innlevelse. Et scenario skal skape assosiasjoner utover det åpenbare. På samme måte skal en system dynamisk modell fange  komplekse problemer ved å illustrere sammenhenger som er vanskelig å se ved første øyekast.

SF deler også andre likheter med foresight, nemlig dens mange fasetter. Det er mange  metodiske tilnærminger til foresight. På samme måte blir det vanskelig å sammenligne 1984 med Star Trek. SF og foresight representerer myriader av måter å forstå fremtiden på. Denne mangfoldigheten er bakgrunnen for ESA prosjektet ”Innovative Technologies from Science Fiction for Space Applications” (www.itsf.org). Prosjektet har til hensikt å kategorisere teknologi fra SF som potensielt kan brukes innen romfartsforskning.

Det er mye som har skjedd siden Heinlein litterært koloniserte verdensrommet. En ny generasjon SF er oppstått samtidig med en teknologisk utvikling uten historisk presendens. Amerikanske forfattere som William Gibson (”Neuromancer” om internett), Greg Bear (”Blood Music” om genteknologi), Bruce Sterling (”Holy Fire” om livsforlengelse) og Neal Stephenson (”Diamond Age” om nanoteknologi) bruker teknologi både som skjelett og spenningsdriver for historiene. SF er nemlig mer enn techo-fetish.

Det vitenskapskritiske element kjennetegner SF fra både USA og Europa. Det som utmerker den europeisk tradisjonen er dens politiske orientering. Bøker som Jean Raspail’s ”Camp of the Saints” om en kommende innvandringskatastrofe eller Rufin’s “Globalia” om et globalt anarki viser at teknologi alene ikke overskygger en fremtid ingen kjenner.

Som Heinlein sier det:

“But we made our own fun, mostly. I recall a time, many years later, when American children seemed unable to amuse themselves without a fortune in electrical and electronic equipment. We had no fancy equipment and did not miss it. ” – Maureen Johnson in To Sail Beyond the Sunset

Integrering av et Early Warning System med medieovervåkning, modellering og scenarioplanlegging

“I hear, and I forget.
I see, and I remember.
I do, and I understand.”
– Confucius

Oppsummering.

Et Early Warning System (EWS) er et verktøy for strategisk analyse og risikovurdering av informasjon hentet fra en organisasjons omgivelser. God forretningsstrategi forutsetter en kontinuerlig overvåkning av endringer i omgivelsene. Et EWS representerer en systematisk analyse, kartlegging og vurdering av hendelser av strategisk betydning innenfor utvalgte områder. Feltet er beslektet med forskning innen katastrofe- og konflikthåndtering for tidlig å kunne gripe inn i situasjoner og unngå kriser. Utfordringen ligger i å kunne forutse problemer for å løse eller unngå dem før de oppstår. Både forsvaret og næringslivet har forskjellige varianter av ”svake signaler” å forholde seg til.  Slike svake signaler kan spores og kartlegges. Hensikten er å kunne gjenkjenne hendelser i omgivelsene vurdert etter deres innflytelse på eksisterende strategi. Et EWS og kontinuerlig omgivelsesanalyse er avhengig av systematisk medieovervåkning. Informasjon om en organisasjons omgivelser bør så brukes i systemdynamiske modeller og scenarioprosesser.

Early warning systems.

At konsekvenser av dagens beslutninger kan få uoversiktlige og uintensjonelle konsekvenser er noe alle kjenner til. Disse erfaringene gir grunnlaget for et handlingsberedskap som gir unike muligheter i spesifikke situasjoner. Strategisk bruk av slike erfaringer hjelper bedrifter i å tilpasse seg stadige endringer i omgivelsene. Gjennomsnittelig levealder for bedrifter er derfor en indikasjon på evnen til å tilpasse seg økonomisk og teknologisk utvikling. En tredjedel av Fortune 500 bedriftene i 1970 var slått konkurs i 1982. For bedrifter i Japan og Vest-Europa er fortsatt gjennomsnittelig levetid på tolv år. Fordelen ved langsiktig posisjonering og erfaringer i markedet er tydelig. Situasjonen for nyetablerte firma i dag er ganske annerledes, i løpet av de 5 første årene er nemlig halvparten konkurs. Spørsmålet mange bedrifter stiller seg er derfor hvordan de kan utvikle effektive verktøy for håndtering av usikkerhet og risiko i omgivelsene.

Bedrifter som eksistere om 20 år trenger strategiprosesser hvor tidshorisonten går fra fem til femten år. Dette innebærer i praksis fortløpende oppdatert analyse av dagens forhold, en diagnose og evaluering av forandringer og avvik, og en tidlig identifikasjon og reduksjon av trusler. Den viktigste komponentene i et EWS er derfor definisjonen av hva som skal utgjøre grunnlaget for en advarsel. Det kreves derfor et sett med kriterier for utstedelse av en advarsel. Et effektivt EWS har i feedback mellom utsteder av advarsel og berørt mottaker som bekrefter betydningen av situasjonen og tilhørende utstedelse av advarsel. Dette kalles “hindcasting” i motsetning til “forecasting”.

De som driver aktivt med EWS er ofte uenig om det fantes en synlig advarsel, også kalt pre-cursor , for handlingsforløpet. Definisjonen av graden av en advarsel vil variere og må derfor defineres av organisasjonen. Hva gjør en hendelse relevant som en pre-cursor? Hva gjør en advarsel tilstrekkelig alvorlig til å kreve mottiltak? Når skal eventuelle mottiltak gjennomføres? Når er “tidlig”? Slike og andre spørsmål må besvares av hver enkel organisasjon og for hvert enkelt relevant område som inngår i et EWS.

Omgivelsene er fulle av svake signaler om mulig utvikling i en gitt situasjon. For å kunne utvikle et repertoar av kritisk svake og sterke signaler av betydning må eksterne og interne signaler atskilles. De interne forhold i en organisasjon (CMS/Intranett, CRM, logistikk- og økonomisystemer, organisasjon) er lettere å overvåke enn eksterne og relativt upåvirkelige forhold. Eksterne signaler forbundet med kritiske situasjoner må derfor lagres og klassifiseres etter avstanden i tid fra den kritiske episoden. I en slik tidsdimensjon er ofte 1 år i forkant sent, mens 5-7 år er tidlig. Et EWS er derfor rettet mot omgivelsene; media, konkurrenter, nye aktører, leverandører, ny teknologi og regulatoriske endringer.

Omgivelsesanalyser og medieovervåkning.

Den teknologiske forutsetningen for et effektivt EWS er konkurransedyktige systemer for overvåkning av media. I dag finnes en rekke slike medieovervåkningstjenester som hjelper informasjonsmedarbeidere med å klassifisere og analysere nyhetsbildet. I slike informasjonshierarkier må informasjonen tilpasses de forskjellige funksjonene i organisasjonen. Klassiske årsaker til høy risikoeksponering er lav informasjonskvalitet, utilstrekkelig og inadekvate sikkerhetssystemer, utilstrekkelig ressurser til varslingssystemer, svak standard for risiko og ignorering av trusselgrenser. Medieovervåkningssystemer er med på å systematisere distribusjon og kvalitetssikring av informasjon tilpasset organisasjonen risikoeksponering.

Gjennom å integrere et EWS med et medieovervåkningssystem kan endringer i omgivelsene effektivt arkiveres. Slike nyhetsagenter kan defineres til å gjenspeile endringer i omgivelsene. Relevant informasjon innhentet via nyhetsartikler og faglige kilder gir viktige informasjon om omgivelsene. Riktig analysert fremskaffes kvalitetssikret informasjon som direkte og indirekte forteller om konkurrenter og forhold i markedet.

Gjennom å kartlegge behovet og fokus for overvåkningen gis organisasjonen daglig relevant informasjon. Bedrifter fokuserer vanligvis på prismodeller, markedsandeler, logistikk og distribusjonskanaler, differensiering, komplementære produkter og tjenester, rekruttering og relevante nyheter om forskning og innovasjon. Dette er informasjonen som senere inngår i rapporter og analyser på et strategisk nivå.

Systemdynamikk og modellering.

Fordi den globale økonomien er uoversiktlig og tilnærmet umulig for beslutningstagere å kunne fult forstå, og ikke minst forutse, brukes ofte modeller til å illustrere komplekse forhold. Systemdynamikk kan brukes til å illustrere de tilsynelatende urelaterte relasjonene i omgivelsene. Ved hjelp av diagrammer over kausalitet kan utenforliggende forhold forklare effekten på egen organisasjon. Innen organisasjonsteori har systemdynamikk lenge vært populært som en metode for bevisstgjøring av organisatoriske sammenhenger. Et EWS basert på informasjon innhentet via medieovervåkning blir på samme måte lettere tilgjengelig gjennom en systemdynamisk modell.

En systemdynamisk modell må ha tilstrekkelig mange variable (ca. 50-100) som relateres og overvåkes. Ved hjelp av denne informasjonen kan man teste bedriften for konsekvenser av endringer i en variabel. Arkivering av hendelse med høy risiko kan således testes mot bedrifter i lignende situasjoner. Gjennom å samle data om bedrifter som for eksempel går konkurs kan bedrifter i tilsvarende situasjon lære av forløpet.

Scenarioplanlegging.

Et EWS kan ikke stå alene for å gi læringseffekt og bør derfor brukes som bakgrunnsmateriale for en scenarioprosess. Ved hjelp av scenarier aggregeres informasjonen inn i en strategisk dialog om fremtiden. Gjennom scenarioprosesser kan variabler fra et EWS beskrives og isoleres for lettere å gjenkjennes i virkeligheten. Dette gjør et EWS til en naturlig del av scenarioprosesser. En scenarioprosess innebærer å definere kritisk usikkerhet og indikasjoner på forventet utvikling. Et EWS vil derfor vise om sannsynligheten for at et scenario skal inntreffe øker eller minsker. Man ser hvordan scenariene endres av faktiske hendelser og hvilken usikkerhet som dukker opp.

Avhengig av hvilken scenariologikk som ligger til grunn kan enkelte hendelser ha forskjellig betydning. Gjennom å klassifisere faktiske hendelser kan disse rangeres etter relevans for forskjellige scenarier. Når hendelser i omgivelsene blir registrert og analysert vil denne informasjonen gi grunnlaget for en organisatorisk hukommelse. Et godt organisatorisk minne gir organisasjonen nye muligheter og forhindrer gjentagelse av feil.

En god struktur for scenarioprosessen er en forutsetning for et integrert EWS. En slik struktur består av en grundig definisjon av hvilke drivkrefter som påvirker scenariene – ”What?”. I tillegg må man forklare hva som driver utviklingen og hvilken betydning den har for fremtiden – ”Why?”. Når alternative beslutninger skal belyses i scenariene vil det finnes krefter som forhindrer eller fremskynder utviklingen – ”Inhibitors” og ”Enablers”. Dette er utenforliggende forhold som bestemmer tempo og retning på utviklingen.

Hvor sannsynlig er det at ulike scenario skal realiseres (”Predictability”) må bestemmes basert på tidshorisonten for scenariene (”Timeline”). Vanligvis synker forutsigbarheten med avstanden på tidshorisonten. Et godt EWS vil på bakgrunn av slike opplysninger kunne varsle om milepæler i utviklingen. Milepæler (”Milestones”) indikerer at ett av scenariene er relevante for dagens situasjon og at en tilhørende strategisk tilpasning må gjøres.

Konklusjon.

Integrasjon av medieovervåkning, omgivelsesanalyser og scenarier gir en organisasjon en langsiktig kontinuerlig korrigert strategisk visjon. Til tross for at næringsliv stadig utsettes for uforutsigbare politiske, økonomiske og teknologiske endringer kan det være lett for bedrifter å tillate en følelse av sikkerhet når markedsandeler øker og aksjekursen stiger. Viktigheten av effektive systemer for analyse av omgivelser blir derfor av virksomhetskritisk betydning. En kombinasjon av et EWS, et nyhetsovervåkningssystem, modellering og scenario planlegging hjelper organisasjoner å navigere gjennom stadig mer komplekse og flyktige omgivelser.

    ”Only the paranoid survive”, Andy Grove, co-founder Intel.

Stikkord: early warning system, omgivelsesanalyse, nyhetsovervåkning, scenario planlegging.